Du har en idé til en bok og lurer på om du skal fokusere på handlingen eller på karakteren. Det er det vanligste valget en forfatter må ta tidlig i prosjektet, og det styrer alt fra hvor mange vendepunkter du trenger til hvor mye indre refleksjon du skal skrive. Karakterdrevet eller plottdrevet er ikke et estetisk valg. Det er et strukturelt valg som påvirker hvordan boka føles fra første til siste side.
Forskjellen forklart enkelt
Selv om du aldri kan skille plott og karakter helt, finnes det to tydelige typer historier.
Karakterdrevne historier fokuserer på den indre reisen. Hvem er personen, hva føler hun, hvordan forandrer hun seg. Plottet springer ut fra karakterens valg og indre konflikter. Tempoet er ofte langsomt, og fokuset er på relasjoner og subtile forandringer. Litterære romaner og samtidslitteratur er typiske eksempler.
Plottdrevne historier fokuserer på ytre hendelser. Ting skjer, det er aksjon og vendepunkter. Karakterene reagerer på det som skjer rundt dem, men den indre reisen er mindre viktig. Tempoet er raskt, det er mange vendepunkter, og målene er klare. Thrillere, action og eventyr er typiske eksempler.
Hvordan du kjenner igjen kategoriene i kjente bøker
Donna Tartts The Goldfinch er karakterdrevet. Det skjer ting i plottet, men historien handler om Theos indre reise, hans sorg, skyldfølelse og søken etter mening. Plottet er der for å teste Theo, men fokuset er på hvem han er. Du leser ikke for å vite hva som skjer, du leser for å forstå hvordan Theo blir den han blir.
Lee Childs Jack Reacher-bøker er plottdrevet. Reacher er interessant, men han forandrer seg ikke mye fra bok til bok. Fokuset er på mysteriet, faren og jakta. Du leser ikke for å se Reacher vokse, du leser for å se ham løse problemet.
Begge er gyldige måter å skrive på. Det er ingen verdihierarki mellom dem. Karakterdrevne bøker har ikke "mer dybde", plottdrevne har ikke "mindre kvalitet". De har forskjellige løfter til leseren, og du må velge hvilket løfte du gir.
Hva som styrer hvilken type du skal skrive
Valget mellom karakterdrevet og plottdrevet hviler på tre ting.
- Sjangeren. Visse sjangre forventer en av kategoriene. Thrillere er nesten alltid plottdrevet. Litterær fiksjon er nesten alltid karakterdrevet. Plotting av thriller, romantikk og fantasy har egne forventninger leseren kommer med.
- Din egen styrke. Skriver du best når du graver i hva folk føler? Eller når du holder spenningen oppe gjennom action og vendinger? Det er ingen poeng i å skrive plottdrevet hvis du elsker karakterer, eller motsatt.
- Lesergruppen. Hvem skriver du for? Lesere av thrillere vil ikke ha lange introspektive partier. Lesere av samtidsroman vil ikke ha bombe-eksplosjoner hvert kapittel. Lever det leseren forventer.
De beste historiene har balanse
Selv om hver bok lener seg mot én kategori, har de aller beste historiene begge deler. Vince Gilligan, skaperen av Breaking Bad, sa det slik: "karakter pluss situasjon blir til plott". Det er formelen. Du kan ikke ha bare det ene.
Harry Potter er ofte beskrevet som plottdrevet, men vi bryr oss fordi vi kjenner Harry. Vi ser ham vokse, tvile og bli modig. Plottet ville falt død uten karakteren. Breaking Bad er en thriller-serie, men det vi husker er Walter Whites transformasjon fra lærer til monster. Det er den karakterreisen, ikke plottet, som gjør serien klassisk.
Når du plotter, må du tenke på begge deler. Ikke bare hva som skjer, men hvem det skjer med. Ikke bare hvordan plottet eskalerer, men hvordan karakteren forandrer seg som konsekvens.
Hva som er viktig i hver kategori
Hvis du skriver karakterdrevet, må du jobbe ekstra hardt med:
- Karakterbuen. Hvordan hovedpersonen forandrer seg fra første til siste side. Karakterbue i bok går grundig gjennom dette.
- Indre konflikt. Hva som rives inni hovedpersonen, ikke bare hva som rives utenfor.
- Stemme. Den narrative stemmen som leseren faller for, mer enn handlingen.
Hvis du skriver plottdrevet, må du jobbe ekstra hardt med:
- Vendepunkter. Mange overraskelser, hver med konsekvens.
- Pacing. Sceneløpet må holde leseren i pust.
- Ytre stakes. Hva som faktisk står på spill, hvem som rammes hvis hovedpersonen feiler.
Den vanligste feilen
Den vanligste feilen er å skrive plottdrevet og glemme karakteren, eller å skrive karakterdrevet og glemme plottet. Resultatet er flatt i begge tilfeller. En plottdrevet bok uten karakter blir en serie hendelser leseren ikke bryr seg om. En karakterdrevet bok uten plott blir 300 sider monolog.
Hvis du er usikker på hvilken kategori din historie tilhører, spør deg selv hva du selv blir mest spent på. Er det neste vending i plottet, eller neste innsikt hovedpersonen får? Svaret peker mot din naturlige tilbøyelighet. Bygg fra den, men husk å skrive minst en delvis sterk versjon av det du ikke naturlig tenker på.
Hvor du går videre
Når du har valgt om boka di er karakterdrevet eller plottdrevet, må du fortsatt plotte den. Treaktsmodellen, Save the Cat og Snowflake fungerer for begge kategorier, men du vekter dem forskjellig avhengig av hvilken type du skriver.
Vil du jobbe systematisk gjennom forholdet mellom karakter og plott, med eksempler fra Breaking Bad, The Goldfinch og Jack Reacher, går Plotting og historieutvikling av Heidi Mandal gjennom karakterdrevet vs plottdrevet, indre vs ytre konflikt, og hvordan du bygger balanse mellom dem i sin egen modul.
