Du har plottet boka di. Du har skrevet sytti sider. Og så stopper det. Midtpartiet henger. Klimakset føles forutsigbart. Hovedpersonen tar et valg som ikke gir mening. Du er ikke alene. Selv J.K. Rowling skrev om kapittel 13 i Order of the Phoenix tretten ganger fordi hun hadde plottet seg inn i et hjørne. George R.R. Martin har innrømmet det samme om Game of Thrones. Forskjellen på erfarne forfattere og nybegynnere er ikke at de unngår fallgruvene. Det er at de vet hvordan de skal komme seg ut av dem.
Fallgruve 1: Plottet føles forutsigbart
"Jeg skjønte slutten allerede på side 50." Den vanligste klagen fra testlesere. Ofte fordi du har for få vendepunkter, eller fordi hintene dine er for åpenbare.
Løsning: List opp alt leseren forventer kommer til å skje. Velg minst én ting og vri på den, men sørg for at vendingen fortsatt gir mening i ettertid. Plant subtile hint tidlig som først får mening når avsløringen kommer. I Harry Potter og de vises stein får Rowling oss til å tro at Snape er skurken. Han mumler under quidditch-kampen som om han forbanner Harrys kost. Men i klimakset er det Quirrell, den stille stamming-professoren. Sporene var der hele tiden. Han luktet rart. Han unngår Harry. Han er nervøs på merkelige tidspunkt. Den beste avsløringen er den som overrasker, men som leseren burde sett.
Fallgruve 2: Hengende midtparti
Saggy middle syndrome. Akt 2 føles langt og kjedelig. Ingenting viktig skjer. Det skjer som regel fordi det er for lite konflikt eller for få vendepunkter mellom katalysatoren og klimakset.
James Scott Bell sier at midten ikke skal være fyll, den skal utvikle plott og karakter. Tre løsninger.
- Øk innsatsen. Hva står på spill? Kan du gjøre det verre? Ikke bare mister hovedpersonen jobben, hun mister også boligen. Ikke bare ett vennskap står på spill, men alle.
- Legg til et sterkt midtpunkt. Noe stort som endrer retningen. Bell kaller det mirror moment, øyeblikket karakteren ser seg selv som hun er.
- Gi karakteren flere nederlag. Akt 2 skal være tøff. La henne feile. La henne prøve løsninger som ikke fungerer. La henne ta feil valg.
Rowling holdt akt 2 i Harry Potter gående ved å veksle scene-typer. Trollet i fangehullene, første quidditch-kamp, juleferien med usynlighetskappen, drageegget og den forbudte skogen. Action, mysterium, vennskap, fare. Hver hendelse flyttet historien, og hver hadde et annet rytme enn forrige.
Fallgruve 3: Du har plottet deg inn i et hjørne
Karakterene dine er fanget, og du finner ikke en logisk vei ut. Lawrence Block sier at når du har skrevet deg inn i et hjørne, ligger problemet vanligvis tjue sider tilbake. Løsningen er sjelden å skrive videre. Den er å gå tilbake.
Gå tilbake et kapittel eller to og plant noe som kan hjelpe deg nå. Tsjekhovs gun fungerer begge veier. Hvis du trenger at en pistol avfyres i akt 3, plant den i akt 1. I Harry Potter må Harry, Ron og Hermine forbi den trehodede hunden Fluffy. Rowling kunne latt dem kjempe seg gjennom. Istedenfor bruker de en fløyte Harry fikk i gave fra Hagrid i kapittel 5. Da virket den ubetydelig. I kapittel 16 ble den avgjørende. Det er perfekt planting. Løsningen ble plantet før problemet eksisterte.
Du kan også la karakteren feile denne gangen. Ikke alle problemer må løses umiddelbart. Tap kan være mer interessant enn seier, og det åpner nye veier i plottet.
Fallgruve 4: Konflikten er for svak
Du har et plott, men det føles ikke spennende. Ingenting føles viktig nok. Donald Maass sier at det viktigste spørsmålet er: "Hva er det verste som kan skje med protagonisten din?" Svaret skal alltid være "make it worse".
Tre løsninger.
- Øk hva som står på spill. Hva er det verste som kan skje hvis hovedpersonen feiler? Hvis svaret er "ikke så mye", må du øke innsatsen. Kombiner globalt og personlig. Verden kan gå under, og hovedpersonens søster er det første angrepspunktet.
- Legg til en tidsfrist. Konflikt blir intens med en ticking clock. Hun må redde faren innen midnatt, ellers dør han. Det skaper automatisk spenning.
- Gjør motstanderen sterkere. En lett antagonist gir flat konflikt. Gjør dem smartere, mer motivert, og gi dem ressurser. Voldemort er ikke bare en trollmann som vil ha en stein. Han er den mørkeste trollmannen noensinne, han drepte foreldrene til Harry, og alle er redde for å si navnet hans.
Fallgruve 5: Motivasjon som ikke gir mening
Du har plottet at karakteren skal gjøre X, men når du skriver det, tenker du: "Ville hun virkelig gjort dette?" Hvis svaret er nei, har du et problem.
Kurt Vonnegut sa det: "Every character should want something, even if it's only a glass of water." Hvis du ikke vet hva karakteren vil, kan du ikke vite om hennes handlinger gir mening.
Tre tilnærminger. Gå tilbake til motivasjonen og spør hva karakteren virkelig vil. Plant motivasjonen bedre tidligere i boka. Eller juster plottet til karakteren. En feig karakter skal ikke storme inn i fare frivillig, hun må tvinges. Harry Potter risikerer livet sitt mot Voldemort fordi Rowling har plantet flere lag med motivasjon. Foreldrene hans ble drept. Det magiske fellesskapet er hans nye hjem. Han er modig av natur, etablert gjennom hele boka. Vennene støtter ham. Hver for seg er ingen av disse motivasjonene nok til at en 11-åring tar dødsrisiko. Sammen gir de mening.
Fallgruve 6: Deus ex machina
Latin for "gud fra maskinen". Løsningen kommer ut av ingenting, som en magisk redning. En ukjent karakter dukker opp og redder hovedpersonen. Et magisk våpen som aldri er nevnt før blir avgjørende. Leseren hater det. Det føles som juks, fordi det er juks.
Tre løsninger. Plant elementet minst tre ganger før det blir avgjørende. Første gang, introduser det. Andre gang, minn leseren på det. Tredje gang, bruk det. La karakteren fortjene seieren, den må være konsekvens av reisen hennes så langt. Bruk etablerte elementer du allerede har introdusert.
I Harry Potters klimaks redder fugl Føniks-fuglen Fawkes ham, men vi har møtt Fawkes hos Humlesnurr tidligere. Morens kjærlighet beskytter ham, men det er etablert helt fra kapittel 1 da Humlesnurr og McGonagall diskuterer Lilys offer. Harry tar selv aktive, modige valg. Ingenting kommer ut av ingenting.
Sjekklisten du kan ha på pulten
Før du begynner å skrive, gå gjennom plottet ditt med denne lista.
- Er det minst 3-4 vendepunkter i akt 2?
- Er slutten overraskende, men logisk i ettertid?
- Gir karakterens motivasjon mening? Har hun nok grunner?
- Har jeg plantet viktige elementer minst tre ganger?
- Er konflikten stor nok? Både personlig og global?
- Kan karakteren logisk komme seg ut av alle situasjoner?
Print den ut og heng den på veggen mens du plotter. Det kan spare deg for femti tusen ord du senere må kutte.
Hvor du går videre
Plottfeil løses i plottefasen. Skrivefeil løses i skrivefasen. Redigering av bokmanus tar deg gjennom hvordan du finner og fikser problemene som kommer fram først når du leser gjennom førsteutkastet. Treaktsmodellen og Save the Cat er metodene du bør bruke i selve plottingen for å unngå at disse fallgruvene oppstår i utgangspunktet.
Vil du følge en grundig vei gjennom alle seks fallgruvene med eksempler fra Harry Potter, går Plotting og historieutvikling av Heidi Mandal gjennom hver enkelt felle i syv egne leksjoner, med konkrete løsninger og en sjekkliste du kan bruke før du skriver første kapittel.
