Du har en idé til en krimroman. Du vet hvem som blir drept, og du vet hvem morderen er. Du setter deg ned for å skrive, og etter tre kapitler kjenner du at noe skurrer. Sporene henger ikke sammen. Etterforskeren vet for mye for tidlig. Du har glemt halve alibilisten. Krim krever mer detaljert plotting enn nesten alle andre sjangre. Det er den uglamorøse sannheten, og det er hvorfor Agatha Christie hadde notatbøker fulle av tidslinjer og motiver før hun skrev en eneste setning.
Hvorfor krim er en pusle-sjanger
I krim har leseren et kontrakt med deg. Hun skal kunne løse mysteriet selv hvis hun følger godt med. Hun skal kunne samle trådene, mistenke riktig person og se det komme. Det betyr at alt må henge sammen logisk. Du kan ikke finne opp bevis på siste side. Du må plante spor tidlig, og du må gi etterforskeren og leseren samme informasjon samtidig.
Dette kalles fair play eller rettferdig mysterium. Et urettferdig mysterium er når forfatteren holder tilbake viktig informasjon og avslører på siste side at morderen var noen leseren aldri møtte ordentlig. Det føles som juks, og leseren hater det. Jo Nesbø bruker måneder på å plotte hver Harry Hole-bok før han skriver en setning, nettopp fordi krim ikke tilgir slurv.
Sjutrinns plotteplan for krim
Heidi Mandal underviser i en praktisk sjutrinns plotteplan du kan følge før du åpner Word. Den dekker alle de viktigste avgjørelsene du må ta før første kapittel.
- Bestem morder, offer og motiv. Hvem drepte, hvem ble drept, og hvorfor? Skriv det ned konkret. Et kjedelig offer gir et kjedelig mysterium. Dorothy L. Sayers sa at offeret må være worth murdering, det vil si verdt å myrde. Det betyr ikke at offeret må være ondt, men at døden må bety noe.
- Bestem hvor, når og hvordan. Et mord på en isolert øy er noe helt annet enn et mord i Oslo sentrum. Stedet er plottet. Tenk på Agatha Christies And Then There Were None. Hele plottet hviler på at ingen kan rømme.
- Lag en liste med 3-5 mistenkte. Skriv ned hvem de er og hva relasjonen deres til offeret er. Med færre enn tre mistenkte har du ikke et mysterium, du har et avslørt mord.
- Gi hver mistenkt motiv, mulighet og middel. De tre M-ene. Hadde de grunn til å drepe? Var de der på rett tidspunkt? Hadde de måten å gjøre det på? Mangler en av de tre, er ikke vedkommende en troverdig mistenkt.
- Skriv lister med spor og røde sild. En liste med reelle spor som peker mot morderen. En liste med villedende spor (red herrings) som peker feil vei. Begge er nødvendige. Uten røde sild har du ingen mistenkte å lure leseren med.
- Bygg plottet med en kjent metode. Bruk treaktsmodellen eller Save the Cat. Strukturen er den samme som alle historier. Mysteriet er drivkraften, men strukturen bærer den.
- Plant spor jevnt gjennom hele plottet. Ikke samle alt på siste tredjedel. Kapittel 3 plant et spor. Kapittel 7 plant en red herring. Kapittel 10 plant et nytt spor. Når leseren går tilbake etter avsløringen, skal hun se at alt var der.
De viktigste rollene i en krim
En krim har flere roller du må tenke gjennom. Du trenger ikke alle, og noen kan kombineres.
- Offeret. Hvem var de, hvem elsket dem, hvem hatet dem? Hva visste de som noen ikke ville at skulle komme ut?
- Morderen. Du må vite alt om dem fra starten, selv om leseren ikke gjør det. Motiv, mulighet, middel.
- Etterforskeren. Politi, amatørdetektiv eller journalist. De må ha en unik tilnærming og en svakhet. Perfekte etterforskere er kjedelige. Poirot bruker logikk og er arrogant. Harry Hole er intuitiv og kaotisk. Begge fungerer fordi de har personlige demoner.
- Vitnene. Noen pålitelige, noen upålitelige, noen glemsomme. Vitnene gir små biter som etterforskeren og leseren må sette sammen.
- Mistenkte. Minst tre, gjerne fire eller fem. Hver med sine egne M-er.
Noen roller kan kombineres for å skape kompleksitet. Kanskje et vitne også er mistenkt. Kanskje offeret var etterforskerens kollega. Kanskje den minst sannsynlige personen er morderen, slik Agatha Christie ofte gjorde det, men bare hvis det gir mening når det avsløres.
Etterforskningstavla
Mange krimforfattere lager det de kaller en murder board. Det er et stort ark på veggen med seks kategorier: Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvorfor? Hvordan? Under hver kategori skriver de inn alle detaljene. Tidslinjen for natta da mordet skjedde. Hvem som var hvor klokka 18.00, 18.30, 19.15. Hvem som har alibi for hvilke tidspunkt. Hvilke spor som finnes hvor. Hvilke røde sild som ligger ute.
Det høres masete ut, men det er forskjellen på en krim som henger sammen og en som faller fra hverandre i kapittel 18. Tavla er minnet ditt. Du kan ikke holde alle detaljene i hodet. Hvis du prøver, kommer leseren til å finne hullene.
Vanlige plottfeil i krim
De vanligste fellene er deus ex machina-løsninger og urettferdige avsløringer. Hvis morderen avsløres av et bevis leseren aldri har sett, har du brutt fair play. Hvis etterforskeren plutselig får en "magefølelse" som leder til løsningen, har du brutt fair play. Hvis en ny mistenkt dukker opp på siste side, har du brutt fair play.
Den andre vanlige fellen er at alle mistenkte er for like. Hvis tre menn i 40-årene alle hadde motiv, mulighet og middel, blir det vanskelig å gjøre dem til separate karakterer i leserens hode. Variasjon i alder, kjønn, bakgrunn og relasjon til offeret gjør at leseren kan holde dem fra hverandre. Du finner mer om hvordan du unngår disse feilene i slik unngår du de vanligste plottfeilene.
Plotting handler om planting og payoff
Det viktigste prinsippet i krim er planting and payoff. Alt som er viktig i klimakset må plantes tidligere, helst tre ganger. Første gang, introduser det, og det virker ubetydelig. Andre gang, minn leseren på det. Tredje gang, bruk det avgjørende. Når leseren går tilbake, skal hun se at alle sporene var der.
Agatha Christie var mester på dette. Hennes mordere er alltid karakterer leseren har møtt, men har glemt eller undervurdert. Det er det som gjør avsløringene tilfredsstillende. Du føler deg ikke lurt. Du føler deg klok som ikke så det selv, men nå ser du at det var åpenbart.
Hvor du går videre
Krim er en sjanger der plotting er det halve arbeidet. Resten er karakterene, stemmen og scenene. Antagonisten er en egen disiplin når antagonisten i tillegg er morderen. Spenningskurven i krim har sine egne regler du må kjenne.
Vil du følge en grundig vei gjennom krimplotting, går Plotting og historieutvikling av Heidi Mandal gjennom roller, motiver, etterforskningstavla, planting av spor, røde sild og sjangerduellen mellom nordisk noir og cozy crime i en egen modul på sju leksjoner. Du får også en mal for plotteplanen du kan bruke på din egen historie.
