På mandag får du beskjed om å levere rapporten på fredag. På onsdag kommer sjefen og spør hvorfor den ikke er klar. «Jeg sa jo onsdag. Du husker hele tiden feil.» Du viser til avtalen og får høre at du finner på ting, og at det er vanskelig å forholde seg til noen som ikke husker så godt som de tror. Du går fra samtalen og lurer på om det kanskje er deg det er noe galt med.
Det er gaslighting, og det er en av de mest skadelige hersketeknikkene, fordi den angriper evnen din til å stole på deg selv.
Hva er gaslighting?
Gaslighting betyr å manipulere en annens opplevelse av virkeligheten. Ordet kommer fra skuespillet «Gas Light» fra 1938 og filmen «Gaslight» fra 1944, der en ektemann gradvis får kona til å tro at hun er i ferd med å miste forstanden. Det finnes ikke noe godt norsk ord, men «manipulasjon av virkeligheten» er nær.
På jobben handler det sjelden om noe så dramatisk. Det handler om at avtaler og hendelser blir skrevet om i ettertid uten at du er klar over det, og at du blir fortalt at du har misforstått eller husker feil.
Tegn på gaslighting på jobben
- Avtaler endrer seg i ettertid. Frister, ansvar eller beslutninger er plutselig annerledes enn det du husker, og det er alltid du som tar feil.
- Hukommelsen din blir gjort til problemet. «Du husker jo alltid feil» flytter samtalen fra saken til deg.
- Resonnementet ditt blir trukket i tvil. Ikke bare det du husker, men evnen din til å tenke deg fram til gode svar.
- Du begynner å sjekke deg selv hele tiden. Du blir mer forsiktig, spør oftere og stoler mindre på det du oppfatter.
Det siste punktet er det farligste. Over tid kan gaslighting bryte ned selvtilliten og evnen til å prestere, fordi du slutter å stole på dine egne vurderinger.
Glemsel eller manipulasjon?
Ikke alt som ligner på gaslighting, er det. Folk blander sammen ting, husker ulikt og glemmer hva de har sagt. Det er forvirring, ikke manipulasjon. Forskjellen ligger i mønsteret: Skjer det gang på gang, går det alltid i samme retning, og ender det alltid med at du er den som husker feil?
En god test er hva som skjer når du viser til noe skriftlig. Den som bare har glemt, sier «å ja, du har rett». Den som manipulerer, sier at du finner på ting.
Slik står du støtt mot gaslighting
Jo tidligere du begynner, jo bedre.
- Skriv det ned. Noter avtaler, tidspunkter og hva som ble sagt så snart du begynner å bli usikker. Da har du noe å vise tilbake til.
- Bekreft skriftlig. Send en kort melding etter muntlige avtaler: «Bare for å bekrefte: Rapporten leveres fredag.» Det tar ti sekunder og fjerner tvilen.
- Hold samtalen konkret. Vis til det som står skrevet, ikke til hvem som husker best.
- Finn en alliert du stoler på. En kollega som var der, kan bekrefte at du husker riktig, og at det ikke er deg det handler om.
Tips: Et skriftlig referat etter møter hjelper mot langt mer enn gaslighting. Slik skriver du et godt møtereferat viser hvordan du gjør beslutninger og frister så tydelige at ingen kan skrive dem om i ettertid.
Når det er sjefen som gjør det
Gaslighting kommer ofte fra noen med mer makt enn deg, og da er det tyngre å stå imot. Det er ikke din hukommelse mot en kollegas, men din mot den som setter fristene og skriver vurderingen din. Derfor er notatene enda viktigere her. Det handler ikke om å bygge en sak, men om å ha noe å holde fast i når du selv begynner å tvile.
Tenk også gjennom hvem du trenger på ditt lag. På de fleste arbeidsplasser er verneombudet, en tillitsvalgt eller HR riktig sted å gå når det ikke lar seg løse direkte. Skjer det systematisk og over tid, er det trakassering, og da har arbeidsgiveren plikt til å følge det opp.
Når du ser det skje med andre
Gaslighting virker best når personen står alene. Var du til stede da en avtale ble gjort, kan du si det: «Jeg oppfattet også at fristen var fredag.» Ofte er det alt som skal til for at den andre slipper å tvile på seg selv.
Tenk også over om du selv har sagt «det har jeg aldri sagt» uten å være helt sikker. Å huske feil er ikke gaslighting, men det kan føles slik for den andre. Sjekk heller referatet før du står på ditt.
Gaslighting kommer ofte sammen med andre teknikker, som skyld og skam eller tilbakeholdelse av informasjon. De fem hersketeknikkene og hvordan du svarer på dem viser hvordan de virker, og Slik håndterer du hersketeknikker på jobb gir deg en oppskrift når flere brukes samtidig.
Videoen er hentet fra kurset Hersketeknikker på arbeidsplassen på Utdannet.no. Der går Per Nordahl gjennom gaslighting og seks andre hersketeknikker, med motstrategier du kan bruke i neste møte, samtaleøvinger der en KI spiller motparten, og en quiz til hvert kapittel.
