En kollega kommer bort og spør om du kan ta vakta hans på fredag, fordi han har noe viktig han må gjøre. Du kan ikke, og sier det. «Etter alt jeg har gjort for deg. Jeg har aldri sagt nei til deg. Men greit, da får jeg stå her som alltid. Godt å vite hva jeg betyr for deg.» Du går derfra med dårlig samvittighet og er nesten sikker på at du kommer til å ombestemme deg.
Per Nordahl har møtt akkurat dette, både fra årene på sykehus og fra tiden som driver av utesteder. Det er følelsesmessig utpressing, og det virker fordi det treffer noe alle vil være: et godt menneske som stiller opp.
Hva er følelsesmessig utpressing?
Følelsesmessig utpressing betyr å bruke følelser som pressmiddel. Et nei blir ikke behandlet som et nei, men som bevis på at du er kald, ufølsom og lite hensynsfull. Det fungerer som en hersketeknikk fordi det flytter spørsmålet fra «kan du ta vakta?» til «er du et godt menneske?».
Faren er at du sluker det som en sannhet. At et godt menneske alltid stiller opp, høres riktig ut, og derfor ser du ikke at det er et grep. I kurset er dette den sjuende hersketeknikken, og den har tre varianter som ofte glir over i hverandre.
Tre former du bør kjenne igjen
Følelser som pressmiddel
«Etter alt jeg har gjort for deg.» Skuffelse, sårhet eller tidligere tjenester blir brukt for å få deg til å gi etter. Den andre får et følelsesmessig overtak, og nei-et ditt koster mer enn det burde.
Berettigelse
Berettigelse handler om hva folk mener de har krav på. Et standpunkt blir framstilt som en naturlov som alle bare må godta. Du ser det tydelig i politiske debatter, men også på jobb, når noen mener det er selvsagt at de skal slippe kveldsvaktene eller få det beste kontoret. Still deg spørsmålet: Er dette noe vi har et naturgitt krav på, eller noe én person ønsker seg?
Offerrollen
«Hvis du sier nei, gjør du noe vondt mot meg. Hvordan kunne du?» Den andre gjør seg til offer, og du blir den som har skylden. Det er spesielt vanlig rundt oppgaver ingen vil ha, og der den som spør vet at det er mulig å slippe unna.
Slik sier du nei uten å bli kald
- Anerkjenn følelsen. «Jeg skjønner at du blir skuffet.» Du trenger ikke late som skuffelsen ikke finnes.
- Hold fast ved svaret. «Men jeg kan ikke. Jeg har egne planer.» Å anerkjenne følelsen betyr ikke at du gir etter.
- Gjør behovet konkret. Hva er det personen trenger hjelp med? Kanskje kan du hjelpe med å finne en løsning, for eksempel en annen som kan bytte, uten at oppgaven havner på deg.
- Kjøp deg tid. «Gi meg en halvtime, så får du svar.» Det gir deg rom til å svare det du vil, ikke det som får ubehaget til å gå over.
Det siste punktet er det mange hopper over. Et ja i øyeblikket handler ofte mest om å slippe en ubehagelig stemning, og så sitter du med en oppgave du verken hadde lyst eller tid til. Ti minutter, eller til i morgen, er nok til at du tar et valg du står for.
Slik kan det høres ut
Tilbake til vakta på fredag. I stedet for å gi etter eller gå i forsvar, kan samtalen gå omtrent slik:
- Kollegaen: «Etter alt jeg har gjort for deg.»
- Du: «Jeg skjønner at du blir skuffet, og jeg setter pris på at du har stilt opp for meg. Men fredag kan jeg ikke.»
- Kollegaen: «Da får jeg vel stå her som alltid.»
- Du: «Hva er det du må rekke? Skal vi se om noen andre kan bytte, eller om du kan gå litt tidligere?»
Du har anerkjent følelsen, holdt fast ved svaret og flyttet samtalen over på problemet som skal løses. Det du ikke har gjort, er å diskutere om du er et godt menneske.
Tips: Grenser som ikke holdes, blir testet igjen. Gir du etter for presset én gang, har du lært den andre at presset virker.
Fella for ledere
For ledere har følelsesmessig utpressing en ekstra kostnad. Gir du etter og gjør oppgaven selv, kommer den tilbake. Snart står du nede i puddingen og løser småting for medarbeiderne dine. Du får dårligere tid og mer stress, de får mindre utvikling, og ingen av dere vokser.
Hjelp heller medarbeideren å løse problemet selv. Spør hva vedkommende har prøvd, hva som trengs, og hvem andre som kan bidra. Det er også omtanke, men en omtanke som gjør folk sterkere i stedet for mer avhengige av deg.
Følelsesmessig utpressing er nært beslektet med påføring av skyld og skam, en av de fem klassiske hersketeknikkene. Og må du ta en ordentlig prat om det som skjer, gir Slik gjennomfører du vanskelige samtaler på jobb deg en god struktur for samtalen.
Videoen er hentet fra kurset Hersketeknikker på arbeidsplassen på Utdannet.no. Der øver du på å møte offerrollen i en samtale der en KI spiller motparten, og lærer å støtte kolleger som blir utsatt for det samme.
