Du kommer ut av et møte og tenker «hva var det som skjedde der inne?». Forslaget ditt ble avfeid med en spøk, eller du var den eneste som ikke visste at saken allerede var avgjort. Ingen sa noe direkte galt, men du gikk ut litt mindre enn du gikk inn. Da har du sannsynligvis møtt en hersketeknikk.
Hva er hersketeknikker?
Hersketeknikker er måter å få gjennomslag på som går ut over den andres mulighet til å delta. I stedet for å vinne med argumenter svekker du motparten: Du overser, gjør narr, holder tilbake informasjon eller lar folk føle seg skyldige. Det kan skje bevisst, men like ofte skjer det fordi noen brenner så sterkt for en sak at de glemmer å gi plass. Da blir det fort «oss mot dem».
Begrepet har røtter i kvinneforskningen på 1970-tallet. Berit Ås gjorde fem av teknikkene kjent: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraff og påføring av skyld og skam. Senere har andre beskrevet flere. Sigrid Sollund lister opp elleve i boken «Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse» fra 2017.
Hersketeknikk eller bare en heftig diskusjon?
Ikke all hard argumentasjon er hersketeknikk. Mange arbeidsplasser er stolte av høy takhøyde, men det som føles som en frisk diskusjon for én, kan være skremmende for en annen, som blir stille og holder meningene sine for seg selv. Spørsmålet er ikke hvor høyt det går, men om alle perspektivene kommer fram.
Det handler heller ikke om hvem som har moralsk rett. Du kan stå for noe godt og likevel bruke en metode som får andre til å framstå som rare eller uvitende. Da er det hersketeknikk, uansett hvor edelt utgangspunktet er.
Tips: Spør deg selv: Gir jeg andre rom til å være uenige med meg? Kan du ikke svare et klart ja, bruker du sannsynligvis en hersketeknikk av og til, som de fleste av oss gjør.
Makt avgjør hvem som tør å si hva
Hersketeknikker handler om makt, og makt kommer fra mer enn stillingen din. Per Nordahl skiller mellom sju former:
- Posisjonsmakt: tyngden som følger med tittelen, enten du er daglig leder eller kaptein på fotballaget.
- Ressursmakt: hvem som rår over penger, tid og utstyr.
- Informasjonsmakt: å vite noe andre ikke vet.
- Nettverk: hvem du kjenner, og hvilke dører du kan åpne.
- Omdømme: folk lytter ekstra godt til den med godt rykte.
- Definisjonsmakt: evnen til å bestemme hva spørsmålet egentlig er, og dermed premissene for hele diskusjonen. Den er sterk og vanskelig å oppdage.
- Emosjonell makt: muligheten til å vekke glede, skyld eller stolthet hos andre.
Makt er ikke noe galt i seg selv. Den samme posisjonen kan brukes til å løfte fram andres ideer, dele informasjon og åpne nettverket ditt for andre. Det avgjørende spørsmålet er hva det koster folk rundt deg å være uenige med deg.
Fra fem til sju hersketeknikker
I tillegg til Ås' fem tar kurset med to som er vanlige på arbeidsplasser i dag. Gaslighting er når noen får deg til å tvile på din egen hukommelse og dømmekraft. Følelsesmessig press gjennom offerrollen er når et nei blir gjort til et svik mot den som spør.
Teknikkene kommer sjelden alene. Ofte brukes flere på én gang, for eksempel tilbakeholdelse av informasjon fulgt av latterliggjøring og skyld. Derfor lønner det seg å ha en fast måte å møte dem på, uansett hvilken teknikk som brukes.
Fra artikler til nettkurs
Artiklene her bygger på kurset Hersketeknikker på arbeidsplassen med Per Nordahl. Der går du gjennom alle sju teknikkene med en motstrategi til hver, lærer å støtte kolleger som blir utsatt, og trener i fire samtaleøvinger der en KI spiller motparten, slik at du har prøvd å svare før det skjer i et ekte møte. Blir uenigheten til en fastlåst konflikt, går Konflikthåndtering på arbeidsplassen videre med konfliktstiler, mekling og forhandling.
