Du har ordet i et møte, men sjefen ser ned på telefonen og svarer på en melding. Når du er ferdig, kommer et «mm, bra», og så går hun videre til neste punkt, som om du aldri hadde sagt noe. Det er ikke bare uhøflighet. Det er usynliggjøring, den første av de fem hersketeknikkene Berit Ås gjorde kjent, og den er like vanlig i dag som da begrepet vokste fram i kvinneforskningen på 1970-tallet.
De fem hersketeknikkene er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraff og påføring av skyld og skam. Alle har samme virkning: En uenighet blir vunnet ved å svekke personen i stedet for å svare på argumentet. Her er hver av dem med et eksempel fra jobben og et svar du kan bruke.
1. Usynliggjøring
Du blir behandlet som om det du sier ikke teller. Folk avbryter, ser på noe annet, eller fortsetter å prate over deg rundt møtebordet. Det er en av de mest demotiverende teknikkene, fordi den er så lett å avfeie som tilfeldig.
- Be om å få fullføre: «Jeg var ikke ferdig.»
- Be om respons: «Hva tenker du om forslaget jeg kom med?»
- Vent til det blir stille før du tar ordet igjen, i stedet for å konkurrere med pratet.
Ser du det skje med andre, gi ordet og æren tilbake til dem. Noen ganger er det bedre å ta det opp med de involverte etterpå enn foran alle, men sørg for at det blir tatt opp.
2. Latterliggjøring
«Godt forslag, hvis vi hadde uendelig budsjett og bodde i Disney World.» Latterliggjøring gjør deg eller det du sier til en spøk. Det kan gå på ideene dine, måten du snakker på eller gamle historier, og det grenser ofte mot mobbing. Varianter som «så søtt at du tror det» handler om å vise hvem som er klokest i rommet.
Humor er ikke problemet. Spørsmålet er om spøken løser opp en fastlåst situasjon eller går på bekostning av noen.
- Spør hva personen mener: «Hva mener du med det?»
- Behold seriøsiteten og hold fast i tråden din.
- Snu det: «Det var interessant. Kan du si mer?» Da viser du også de andre at det ikke var greit.
Vær ekstra obs på samlinger og fester der skuldrene er senket. Der går det lettere over streken.
3. Tilbakeholdelse av informasjon
Du kommer inn i et møterom der alle vet mer enn deg, eller oppdager en lang tråd i Teams du aldri ble tatt med i. «Men dette avtalte vi jo for lenge siden. Visste du ikke det?»
Denne er blitt vanskeligere å oppdage, fordi vi drukner i informasjon. Sjekk derfor først om det er en hersketeknikk, eller bare rot i systemet og noen som har glemt deg.
- Be om grunnlaget før du tar stilling: «Kan noen gi meg en kjapp oppsummering? Jeg har ikke vært med i tråden.»
- Få oversikt over hvem som visste hva, og når.
- Be om at beslutningen utsettes, så du får tid til en runde til.
Er det du som sitter på informasjonen, husk at å sende den ut bare er halve jobben. Den andre halvdelen er å sjekke at folk fikk den med seg.
4. Dobbeltstraff
Du spør sjefen før en beslutning og får høre: «Avgjør selv, du kan ikke komme til meg med alt.» Neste gang bestemmer du selv, og da heter det: «Hvorfor avklarte du ikke dette med meg?» Dobbeltstraff betyr at det blir feil uansett hva du gjør. Du er for klengete eller for selvstendig, tar for mye plass eller for lite, har for mange ideer eller for få.
Over tid blir folk usikre, tør mindre og bruker energien på å unngå kritikk i stedet for å gjøre en god jobb. Svaret er å sette ord på forventningene som krasjer: «Hvis du vil at jeg skal ta mer ansvar, hva kan jeg bestemme selv, og hvor trenger vi et innsjekkspunkt?» Er det viktig, få svaret skriftlig.
5. Påføring av skyld og skam
«Jeg trodde virkelig at noen med din erfaring skulle klare dette bedre.» Her blir en konkret handling gjort til et spørsmål om hvem du er. Du blir framstilt som illojal, egoistisk eller slurvete, og havner i forsvar uten å vite helt hva du forsvarer deg mot. Per Nordahl mener denne er blant de mest kostbare. Den holder folk våkne om natten og kan ende i utbrenthet.
- Skill mellom det du hadde ansvar for, og det du holdes ansvarlig for.
- Spør hvilke forventninger som var uuttalte.
- Ta ansvar for det som er ditt, og si tydelig fra om det som lå utenfor din kontroll.
- Be om en samtale om handlingen, ikke om personen.
Finn også noen du stoler på som kan gi deg et blikk utenfra. Mange tar på seg skyld for ting som ikke handler om det de selv har gjort.
Tips: Har du selv kommet til å legge skyld og skam på noen, rydd opp så fort som mulig. Jo lenger det får stå, jo dyrere blir det for begge.
Flere enn de fem hersketeknikkene
Berit Ås' liste er ikke den eneste. Sigrid Sollund beskriver elleve hersketeknikker, og Store norske leksikon har en god oversikt over hvor begrepet kommer fra. Kurset tar med to som er vanlige på arbeidsplasser i dag: gaslighting og følelsesmessig utpressing gjennom offerrollen. Og fordi teknikkene ofte brukes flere på én gang, lønner det seg å ha en fast oppskrift: Slik håndterer du hersketeknikker på jobb.
Videoen er hentet fra kurset Hersketeknikker på arbeidsplassen på Utdannet.no. Der får hver teknikk sin egen video med en refleksjonsoppgave, du trener på å svare på usynliggjøring i en samtaleøving der en KI spiller motparten, og du kan teste deg selv med flashkort og en quiz til hvert kapittel.
