Du kommer på møtet og oppdager at alle andre har lest et notat du aldri fikk. Når du spør etter det, svarer noen: «Må vi gi deg alt med teskje? Klarer du ikke å sjekke e-posten din?» Og før du rekker å svare: «Vi har gjort så mye for å få deg med, og likevel holder du oss igjen.» Resten av møtet bruker du på å forsvare deg, ikke på saken.
Det du nettopp opplevde, var tre hersketeknikker på én gang: tilbakeholdelse av informasjon, latterliggjøring og skyld og skam. Slik er det ofte. Hersketeknikker kommer sjelden alene, og derfor trenger du en fast måte å møte dem på. Her er grepene som virker, enten du er den som blir utsatt, eller den som ser det skje.
Ta et steg tilbake når du møter en hersketeknikk
Det første er å skaffe deg litt avstand, så du ser hva som skjer i stedet for bare å kjenne det. Still deg tre spørsmål:
- Hva blir jeg bedt om å godta som sant? «Du burde visst det» er en påstand, ikke et faktum. Skill det som skjedde, fra det noen sier om deg.
- Hva er handlingsrommet mitt? Vil du svare nå, ta det opp senere, eller trenger du støtte fra noen først?
- Hva vil jeg oppnå? Bestem hva som er viktig for deg i situasjonen, og hold fast i det.
Antakelser er kanskje det som skaper mest kaos i organisasjoner. Når du skiller fakta fra påstander, blir det mye lettere å svare uten å gå i forsvar.
Avvis rammen og gå tilbake til saken
En hersketeknikk prøver å flytte samtalen fra saken til deg. Svaret er å avvise beskrivelsen og legge saken tilbake på bordet. I eksempelet over kan det høres slik ut: «Jeg er ikke enig i den beskrivelsen. Jeg trenger notatet, så skal jeg sette meg inn i det og bidra med det jeg kan.»
Deretter holder du samtalen konkret:
- Be om å få fullføre poenget ditt.
- Spør hva folk er uenige i, når de begynner å snakke om deg som person.
- Be om felles grunnlag, så dere vet hva dere diskuterer ut fra.
- Avklar grensene: Hva er ditt mandat, hva skal du avklare med andre, og hva kan du bestemme selv?
- Bekreft viktige avtaler skriftlig og sjekk at de er mottatt.
Når noen spiller på følelser, hjelper det å be om tid. Mange sier ja fordi stemningen er ubehagelig, og angrer etterpå. «Jeg gir deg svar i morgen» er et helt greit svar.
Se motparten som en tolvåring
Per Nordahl har et grep fra egen praksis, som andre har fortalt at hjelper dem også. Når noen prøver å skremme deg med makt, ser du for deg personen som en tolvåring i stedet for den voksne foran deg. Det er en variant av det gamle rådet om å se for seg publikum uten klær, bare mer brukbart.
Poenget er ikke å snakke ned til noen. Du sier selvsagt ikke «hvordan går det, lille venn?». Poenget er det som skjer i deg: Makten mister grepet, og du kan møte situasjonen med ro, tålmodighet og generøsitet i stedet for fra en forsvarsposisjon. Da preller hersketeknikkene lettere av, samtidig som du holder grensene dine.
Slik støtter du en kollega som blir utsatt
Det er ofte lettere å sette en grense på vegne av andre enn for seg selv, fordi du står litt utenfor. Noen konkrete måter:
- Gi ordet tilbake: «La oss høre ferdig det Sara begynte på.»
- Gi æren til den som fortjener den: «Det var Sara som kom med forslaget. La oss høre mer fra henne.»
- Be om det saklige argumentet når noen går etter personen.
- Ta kontakt etterpå: «Jeg så hva som skjedde. Hva trenger du fra meg?»
Det siste er undervurdert. Det er ikke alltid lurt å konfrontere noen foran alle, men det må tas opp et sted. Mange som blir utsatt, tar skylden på seg selv, og en kollega som bekrefter det de så, kan bety mye. Leder du møtet, finner du flere grep i Slik takler du vanskelige deltakere i møter.
Ta deg selv i det
De fleste av oss bruker hersketeknikker av og til, uten å ville det. Vi blir engasjerte, avbryter, overkjører og tar så mye plass at andre ikke slipper til. Legg merke til når det skjer, og rett det opp med en gang: «Unnskyld, jeg avbrøt deg.» Eller: «Jeg tror Ahmed ville si noe her. La oss høre det.»
Vær også villig til å ta imot et nei eller en korrigering uten å bære nag. Og sjekk underveis i diskusjoner om du gir rom for at andre kan være uenige med deg.
Når det fortsetter
Én god replikk løser ikke alt. Fortsetter det, må du vurdere om dette er noe du vil og orker å stå i alene. Se på maktforholdet: Hvilke muligheter har du til å reagere, og hvem trenger du på ditt lag? Vurder også hvor mye det skal eskalere. Men ikke bare godta det. Hersketeknikker som virker, kommer det mer av.
Obs: Nedverdigende behandling som skjer systematisk og over tid, regnes som mobbing og trakassering, og arbeidsgiveren har plikt til å følge det opp. Arbeidstilsynet forklarer hva som regnes som trakassering. Opplever du trusler om vold, kom deg i trygghet og ring 112 ved akutt fare.
Vil du kjenne igjen hver teknikk for seg, går De fem hersketeknikkene og hvordan du svarer på dem gjennom dem med eksempler fra jobben. Og begynner du å tvile på din egen hukommelse, kan det være gaslighting på jobben.
Videoen er hentet fra kurset Hersketeknikker på arbeidsplassen på Utdannet.no. Der går Per Nordahl gjennom alle sju teknikkene med en motstrategi til hver, og du trener på å svare i fire samtaleøvinger der en KI spiller motparten, blant annet på en giftig cocktail av flere teknikker som den i eksempelet over.
