Du har bestemt deg for hvem målgruppen din er, men baserer du den på magefølelse eller faktiske data? Forskjellen mellom en målgruppe bygget på antakelser og en bygget på reelle data kan være forskjellen mellom innhold som treffer og innhold som går rett forbi.
Det finnes tre metoder for å samle inn data om målgruppen din, og de bygger på hverandre: historisk data, kundeintervjuer og kvalifiserte antakelser. Jo flere av disse du bruker, jo bedre kjenner du de du skal nå.
Slik bruker du historisk data til å finne målgruppen
Historisk data er informasjon som allerede finnes om kundene dine. Har du solgt produkter eller tjenester, begynn med salgsdataene. Se etter fellestrekk blant de som faktisk har kjøpt: hvilken aldersgruppe, hvilket kjønn, hvilke områder, hvilke interesser.
Har du et analyseverktøy på nettsiden (som Google Analytics), kan du hente data om besøkende: hvor de kommer fra, alder, kjønn og hvilke sider de bruker mest tid på. Et viktig poeng: sørg for at du ser på data fra de som har kjøpt eller konvertert, ikke bare alle besøkende. De som bare kikker representerer ikke nødvendigvis den betalende målgruppen din.
Sosiale medieplattformer gir deg også statistikk om følgerne dine. Facebook, Instagram og LinkedIn viser demografisk informasjon om hvem som engasjerer seg med innholdet ditt. Husk at følgere og kunder ikke er det samme. Noen følgere er kunder, men langt fra alle. Bruk denne dataen som supplement, ikke som eneste kilde.
Et siste tips: sjekk undersøkelser og statistikk laget av andre. Ipsos publiserer jevnlige rapporter om sosiale medier i Norge, med detaljert statistikk om bruk per plattform, aldersgrupper og trender. Mye av dette er gratis tilgjengelig.
Intervju kundene dine
Historisk data forteller deg hva folk gjør. Intervjuer forteller deg hvorfor. Send en spørreundersøkelse via e-post til eksisterende kunder, eller be om korte telefonintervjuer.
Sikt på minst ti intervjuer for å få et representativt bilde. Spør om hva som fikk dem til å velge deg, hvilke problemer de prøvde å løse, og hvor de vanligvis finner informasjon. Svarene gir deg innsikt som ingen analyseverktøy kan levere.
Selv om du tror du kjenner målgruppen godt etter å ha sett på historisk data, er intervjuer verdifulle. Det hender analysen ikke stemmer helt med virkeligheten. Ekte samtaler med ekte kunder gir deg et mer treffsikkert bilde og avdekker ting du ikke visste du ikke visste.
Gjør kvalifiserte antakelser når dataen ikke strekker til
Etter historisk data og intervjuer kan det fortsatt være hull. Da gjør du og kollegaene dine antakelser basert på erfaring og kunnskap om bransjen. Dette er den svakeste av de tre metodene, men den er nødvendig når ingen data finnes.
Nøkkelen er å markere antakelser tydelig, slik at du vet hva som er bekreftet og hva som er gjetning. Etter hvert som du samler mer data, erstatter du antakelsene med fakta.
Når du har samlet inn dataen
Det kan hende at dataen viser at målgruppen din er bredere enn du trodde, for eksempel jevnt fordelt fra 18 til 65 år. Da bør du vurdere å dele den inn i mindre grupper og lage egne personas for hver. Ulike aldersgrupper bruker ulike plattformer og reagerer på ulike budskap.
Dataen du samler inn blir grunnlaget for alt det videre arbeidet: hvilke plattformer du velger, hvilken tone du bruker, og hvilke innholdsformater som treffer best. Jo bedre du kjenner målgruppen, jo enklere blir resten av strategien.
Vil du lære å bygge en komplett strategi for sosiale medier? I kurset Sosiale medier for bedrifter går du gjennom hele prosessen fra målsetting og målgruppeanalyse til innholdsplanlegging og evaluering.
