Du sitter med en forretningsidé og er klar til å registrere bedriften. Men skal du velge enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller noe helt annet? De fleste fokuserer på skatt når de tar dette valget. Det er feil utgangspunkt. Den viktigste faktoren ved valg av selskapsform er risiko.
Her er en ærlig gjennomgang av de vanligste selskapsformene i Norge, med fokus på hva som faktisk betyr noe for deg som gründer.
Enkeltpersonforetak: enkelt, men du står personlig ansvarlig
Enkeltpersonforetak (ENK) er den enkleste selskapsformen. Du trenger ingen startkapital, registreringen tar minutter, og du kan fakturere med én gang. Det er grunnen til at de fleste starter her.
Men det finnes en vesentlig ulempe: du og bedriften er juridisk sett samme enhet. Går bedriften konkurs eller får et erstatningskrav, hefter du personlig med alt du eier. Hus, bil, sparepenger. Alt.
Skattemessig betaler du personlig skatt på overskuddet, uavhengig av om du tar pengene ut eller ikke. Du betaler forskuddsskatt fire ganger i året basert på forventet inntekt. Bommer du på estimatet, kan du få restskatt eller ha betalt for mye.
Rettighetene dine som selvstendig næringsdrivende er svakere enn for ansatte. Du har begrenset rett til sykepenger (dekkes fra dag 17, og da bare 80 prosent av grunnlaget). Du har ikke rett til dagpenger dersom bedriften legges ned. Det er mulig å tegne tilleggsforsikring hos NAV, men mange gründere vet ikke om dette før det er for sent.
En fordel få kjenner til: du kan dele overskuddet med ektefelle basert på arbeidsinnsats. Jobber partneren din i bedriften, kan dere fordele inntekten mellom dere og potensielt spare skatt.
Aksjeselskap: mer formelt, men bedre beskyttelse
I et aksjeselskap (AS) er bedriften en egen juridisk person. Det betyr at du som eier normalt ikke hefter for mer enn aksjekapitalen du har skutt inn. Går selskapet konkurs, mister du innskuddet, men ikke huset.
Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner, og pengene kan brukes til drift etter at selskapet er stiftet. Du må følge aksjeloven, holde styremøter, føre protokoller og sende inn årsregnskap. Det er mer administrasjon, men det gir også struktur.
Som ansatt i eget AS har du fulle rettigheter til sykepenger fra dag én og rett til dagpenger om selskapet legges ned. Du kan også benytte flere skattefrie goder som ansatt (for eksempel treningsstøtte og elektronisk kommunikasjon).
Skatten fungerer i to ledd. Selskapet betaler 22 prosent skatt på overskuddet. Du betaler personlig skatt når du tar ut lønn eller utbytte. Det gir deg fleksibilitet til å la overskudd stå i selskapet i gode år.
Én ting mange glemmer: pass på å holde selskapets økonomi og privatøkonomien din strengt adskilt. Separate bankkontoer er et krav. Og vær forsiktig med personlige garantier for selskapets lån. Den dagen du signerer en personlig garanti, forsvinner mye av ansvarsbegrensningen et AS gir deg.
ANS og DA: felles eierskap med delt ansvar
Et ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA) krever minst to eiere. Forskjellen mellom dem handler om ansvar: i et ANS er alle eierne solidarisk ansvarlige for hele gjelden. I et DA er ansvaret fordelt etter eierandel.
Disse selskapsformene kan passe for to partnere som vil starte noe sammen uten aksjekapital. Men de har komplisert skatteberegning ved årsslutt, og stadig færre velger dem. For de fleste er det bedre å stifte et AS sammen, med en tydelig aksjonæravtale.
NUF: den sjeldne varianten
Et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) er en avdeling av et utenlandsk selskap registrert i Norge. Det krever ingen aksjekapital, og du kan ha rettigheter som ansatt på linje med et AS.
Ulempen er at du har forpliktelser i utlandet (typisk Storbritannia), norske banker er skeptiske til NUF-selskaper, og det kan gi unødvendig kompleksitet. For de aller fleste norske gründere finnes det ingen god grunn til å velge NUF over AS.
Risiko bør styre valg av selskapsform
Mange velger ENK fordi det er enklest eller fordi de har hørt at man sparer skatt. Men skatteforskjellen mellom ENK og AS er sjelden avgjørende for en bedrift i startfasen. Det som er avgjørende, er hva som skjer når noe går galt.
Spør deg selv: Har jeg kunder som kan saksøke meg? Tar jeg på meg oppdrag der feil kan føre til store krav? Investerer jeg mye penger i oppstarten? Har jeg privat eiendom jeg vil beskytte? Hvis svaret er ja på noen av disse, bør du vurdere AS.
Driver du frilansvirksomhet med lav risiko, for eksempel som tekstforfatter eller konsulent uten ansatte, kan ENK fungere fint. Du kan alltid konvertere til AS senere hvis bedriften vokser eller risikoen øker.
Les mer om de konkrete forskjellene mellom de to vanligste formene i artikkelen Enkeltpersonforetak vs. aksjeselskap: slik velger du.
Registrering og neste steg
Uansett hva du velger, registrerer du bedriften via Altinn. Behandlingstiden hos Brønnøysundregistrene varierer, så start registreringen i god tid før du trenger organisasjonsnummeret.
I kurset Start egen bedrift går vi gjennom valg av selskapsform, registrering og de første skattemessige valgene du må ta. Du lærer også om finansiering av oppstarten og hvordan du setter opp et budsjett som gir deg kontroll fra dag én.
