Du har drevet aksjeselskapet i ett år, og regnskapet viser et overskudd på 200 000 kroner. Du tenker kanskje at skatten er enkel å beregne — bare gang overskuddet med skattesatsen. Men så enkelt er det dessverre ikke. Regnskapsresultatet og skattegrunnlaget er nemlig to forskjellige ting, og forskjellene kan bety mye for hva du faktisk betaler i skatt.
Regnskapsresultat er ikke det samme som skattegrunnlag
Når du ser på resultatrapporten til aksjeselskapet ditt, viser den et overskudd basert på regnskapsreglene. Men skattemyndighetene bruker sine egne regler for å beregne hva selskapet skal betale skatt av. Det betyr at noen kostnader du har trukket fra i regnskapet, ikke nødvendigvis er fradragsberettiget på skattemeldingen.
La oss si at resultatrapporten din viser et overskudd på 200 438 kroner før skatt. Du kan ikke bare ta dette tallet og gange med skattesatsen på 22 prosent. Først må du justere for forskjellene mellom regnskap og skatt.
Kostnader som ikke gir skattefradrag
Noen utgifter er helt lovlige å bokføre i regnskapet, men skattemyndighetene godtar dem ikke som fradrag. Her er de vanligste eksemplene:
- Gaver til kunder — Gaver over en viss beløpsgrense er ikke fradragsberettiget skattemessig, selv om du har bokført dem som en kostnad i regnskapet.
- Representasjon og middager — Utgifter til kundemiddager og representasjon har strenge grenser for skattemessig fradrag. Beløp over grensene må legges tilbake når du beregner skattepliktig inntekt.
- Bøter og gebyrer — Disse er aldri fradragsberettiget skattemessig, selv om de bokføres som kostnad i regnskapet.
Disse kalles permanente forskjeller. De påvirker skatten hvert år og jevner seg aldri ut over tid. Resultatet er at skattegrunnlaget blir høyere enn regnskapsresultatet, og du betaler mer i skatt enn du kanskje hadde forventet.
Avskrivninger skaper midlertidige forskjeller
Den andre typen forskjell handler om avskrivninger. Når selskapet kjøper en maskin, et kjøretøy eller annet utstyr, skal kostnaden fordeles over flere år. Men regnskapet og skattemyndighetene er ofte uenige om hvordan.
I regnskapet kan du for eksempel avskrive en maskin jevnt over ti år — altså ti prosent av verdien hvert år. Skattemessig bruker man derimot ofte saldoavskrivning, der du kanskje kan avskrive 20 prosent av restverdien per år. Det gir høyere fradrag i starten og lavere fradrag senere.
Disse forskjellene kalles midlertidige forskjeller fordi de jevner seg ut over tid. Over hele levetiden til maskinen blir den totale avskrivningen den samme — det er bare fordelingen mellom årene som er ulik. I praksis betyr det at du kan betale litt mindre skatt de første årene og litt mer senere, eller omvendt.
En enkel tommelfingerregel
Selv om den nøyaktige beregningen er komplisert, kan du bruke en grov tommelfingerregel for å estimere skatten:
- Ta regnskapsresultatet før skatt fra resultatrapporten.
- Gang det med gjeldende skattesats for aksjeselskap (22 prosent).
- Det gir deg et omtrentlig skattebeløp.
For eksempel: 200 438 kroner × 22 prosent = cirka 44 000 kroner i skatt. Men husk at dette bare er et estimat. De faktiske justeringene for permanente og midlertidige forskjeller kan gjøre det endelige tallet både høyere og lavere.
Denne tommelfingerregelen er nyttig for budsjettering og planlegging, men den erstatter ikke den formelle skatteberegningen.
Skattemeldingen for aksjeselskap
Aksjeselskap leverer skattemelding én gang per år. Skattemeldingen for AS er betydelig mer kompleks enn den du kanskje kjenner fra enkeltpersonforetak. Du må blant annet fylle ut detaljerte oppstillinger over midlertidige og permanente forskjeller, og beregne utsatt skatt.
Det viktigste rådet her er enkelt: få hjelp av noen som kan dette. En regnskapsfører som har erfaring med aksjeselskap, vet nøyaktig hvilke justeringer som skal gjøres og sikrer at skattemeldingen blir riktig. Feil i skattemeldingen kan føre til tilleggsskatt, og kostnaden ved profesjonell hjelp er som regel mye lavere enn risikoen ved å gjøre det selv.
Husk også at skatten i AS bare er én del av bildet. Når du skal ta utbytte fra selskapet, kommer det en ekstra beskatning på eiernivå. Denne totalbelastningen er noe av det du bør vurdere når du velger mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Neste steg
Når du har kontroll på hvordan skatt fungerer i aksjeselskapet, er det lurt å se helheten i regnskapet. Forstår du sammenhengen mellom resultatrapporten, balansen og skatteberegningen, blir det lettere å ta gode beslutninger for selskapet. Du bør også ha oversikt over merverdiavgift og hvordan den påvirker kontantstrømmen din.
Vil du lære regnskapet fra bunnen av? Kurset Regnskap for nybegynnere gir deg en praktisk innføring som gjør det enklere å forstå tallene i selskapet ditt.
