Du har nettopp startet bedrift og skal sende din første faktura. Kunden skal betale 10 000 kroner for tjenesten din. Men vent, skal du legge på MVA? Hvor mye? Og hva skjer egentlig med de pengene etterpå? Merverdiavgift er noe alle som driver bedrift i Norge må forholde seg til, og det er enklere enn det høres ut som når du forstår mekanismen bak.
Merverdiavgift, ofte forkortet MVA eller kalt moms, er en avgift staten legger på kjøp av varer og tjenester. Det er ikke bedriften din som betaler denne avgiften til slutt. Du krever den inn fra kundene dine og sender den videre til staten. Samtidig får du trekke fra MVA du selv betaler på innkjøp. Denne mekanismen er kjernen i hele MVA-systemet.
Tre MVA-satser du må kjenne til
I Norge finnes det tre ulike MVA-satser. Hvilken sats som gjelder, avhenger av hva du selger:
- 25 prosent er den vanlige satsen og gjelder for de fleste varer og tjenester. Selger du konsulenttjenester, klær, elektronikk eller håndverkstjenester, er det denne satsen du bruker.
- 15 prosent gjelder for næringsmidler, altså mat og drikke. Driver du restaurant, matbutikk eller cateringvirksomhet, er dette satsen din.
- 12 prosent gjelder for blant annet persontransport, overnatting, kino og museer. Denne satsen dekker tjenester som myndighetene ønsker å holde rimeligere for forbrukere.
Det er viktig at du vet hvilken sats som gjelder for det du selger. Bruker du feil sats, kan det føre til problemer ved kontroll fra Skatteetaten. Har du et kassaapparat, beregner systemet MVA automatisk, men du må passe på at riktig sats er satt opp for varene og tjenestene dine.
Utgående MVA: det du krever inn fra kundene
Når du selger en vare eller tjeneste, legger du MVA på toppen av prisen. Denne avgiften kalles utgående MVA. Du krever den inn fra kunden på vegne av staten.
La oss si at du er konsulent og sender en faktura på 10 000 kroner. Med 25 prosent MVA blir fakturaen på 12 500 kroner. De 2 500 kronene er utgående MVA. Kunden betaler hele beløpet til deg, men de 2 500 kronene er ikke dine. De tilhører staten, og du skal rapportere og betale dem inn.
Alle fakturaer du sender ut skal vise MVA-beløpet tydelig. Det er et lovkrav, og det gjør det lettere for både deg og kunden å holde oversikt.
Inngående MVA: det du betaler på innkjøp
Når du kjøper varer eller tjenester til bedriften din, betaler du også MVA. Denne avgiften kalles inngående MVA, og den kan du trekke fra. Det betyr at du ikke sitter igjen med den kostnaden selv.
Tenk deg at du kjøper kontorrekvisita for 2 000 kroner pluss 500 kroner i MVA, totalt 2 500 kroner. De 500 kronene er inngående MVA, og dem kan du trekke fra når du gjør opp med staten. Det samme gjelder for andre innkjøp til bedriften, enten det er programvare, utstyr eller tjenester fra leverandører. Ta vare på alle fakturaer du mottar. De dokumenterer inngående MVA og gir deg grunnlag for fradraget.
Regnestykket: utgående minus inngående
Her er den sentrale mekanismen i MVA-systemet. Når avgiftsperioden er over, gjør du et enkelt regnestykke:
- Summer all utgående MVA du har krevd inn fra kundene dine i perioden
- Summer all inngående MVA du har betalt på innkjøp i perioden
- Trekk inngående fra utgående
- Differansen er det du skylder staten
Et eksempel: I løpet av en periode har du hatt 50 000 kroner i utgående MVA fra salg. Samtidig har du betalt 15 000 kroner i inngående MVA på innkjøp. Du skylder da 35 000 kroner til staten. Har du unntaksvis mer inngående enn utgående MVA, får du penger tilbake.
Denne rapporteringen gjør du gjennom MVA-meldingen, som de fleste leverer annenhver måned. Regnskapsprogrammet ditt holder orden på tallene, men det er viktig at du forstår mekanismen bak.
Unntak og begrensninger du bør vite om
Ikke all inngående MVA kan trekkes fra. Det finnes noen viktige unntak. For eksempel kan du ikke trekke fra MVA på representasjon, som restaurantbesøk med kunder. Det finnes også begrensninger knyttet til firmabil og enkelte andre kostnader.
I tillegg er noen varer og tjenester helt fritatt for MVA. Helsetjenester, undervisning og finansielle tjenester er eksempler på dette. Driver du innenfor et slikt område, krever du ikke inn MVA fra kundene, men du kan heller ikke trekke fra inngående MVA på innkjøp knyttet til disse tjenestene.
Skatteetatens nettsider under Bedrift og organisasjon, Avgifter er den beste ressursen for å finne ut nøyaktig hva som gjelder for din virksomhet.
MVA i sammenheng med resten av bedriftsregnskapet
MVA-håndtering henger tett sammen med resten av regnskapet ditt. Hvordan du setter opp budsjettet, avhenger blant annet av om du budsjetterer med eller uten MVA. En vanlig feil er å blande beløp med og uten MVA i samme budsjett.
MVA-reglene gjelder uansett om du driver enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Selskapsformen påvirker ikke hvordan MVA fungerer, men den påvirker andre deler av skattebildet. Les mer om skatt i enkeltpersonforetak eller skatt i aksjeselskap.
Neste steg
Sørg for at du vet hvilken sats som gjelder for det du selger, at fakturaene dine er korrekte, og at du tar vare på dokumentasjon for alle innkjøp. Med et godt regnskapssystem og forståelse for mekanismen bak, trenger ikke MVA-rapporteringen ta mye tid.
Vil du lære mer om regnskap og økonomi i praksis? I kurset Regnskap for nybegynnere går vi gjennom MVA, bilagsføring og de andre grunnleggende delene av bedriftsregnskapet steg for steg.
