Kollegaen din sier at alt er i orden, men armene er krysset og blikket flakker. Du aner at noe ikke stemmer. Evnen til å lese kroppsspråk er noe du allerede har. Forskning viser at 60-80 prosent av det vi kommuniserer i en samtale skjer non-verbalt. Mesteparten av budskapet ditt, og andres budskap til deg, leveres uten et eneste ord.
Førsteinntrykket dannes på sekunder
Når du møter noen for første gang, bruker hjernen bare noen få sekunder på å danne seg en oppfatning. Sympatier, antipatier og tillit etableres ut fra utseende, holdning og ansiktsuttrykk lenge før personen har sagt noe som helst. Denne prosessen er ubevisst og automatisk. Du kan ikke slå den av, men du kan bli bevisst på den.
Slik tolker du andres kroppsspråk
Det viktigste å huske er at kroppsspråk ikke er en eksakt vitenskap. Korslagte armer kan bety at noen er lukket, men det kan også bety at de fryser. Konteksten avgjør. Likevel finnes det mønstre det er nyttig å kjenne:
- Stående med føttene i skulderbredde og avslappede armer: åpen og trygg holdning.
- Korsede armer over brystet: kan signalisere lukkethet eller at personen er uenig.
- Hendene i hoftefeste: kan oppfattes som aggressivt eller autoritært, fordi kroppen virker bredere.
- Hendene samlet bak ryggen: høflig autoritet. Personen ønsker å fremstå som ikke-truende.
- Føtter og hender samlet foran: kan tyde på at personen føler seg ukomfortabel.
Øynene forteller sannheten
Munnen kan lyve, men øynene gjør det sjelden. Et ekte smil involverer øynene: små rynker dannes rundt dem. Et falskt smil stopper ved munnen. Overdreven blunking kan være et tegn på nervøsitet. Unngående blikk tyder på ubehag eller dårlig samvittighet. Intenst stirrende blikk kan være et forsøk på å virke troverdig.
Føttene er en annen pålitelig kilde. De beveger seg nervøst, tripper, eller holdes unaturlig tett sammen hos noen som er ukomfortable eller lyver. Vi kontrollerer ansiktet bevisst, men glemmer føttene.
Tegn på ubehag og konflikt
Når en kollega eller kunde misliker samtaleemnet, sender kroppen tydelige signaler. De kan plutselig skifte kroppsholdning, krysse armer eller bein, stirre nervøst, gni hendene sammen, eller le når det ikke er noe å le av. Konfliktsignaler bygger seg gjerne gradvis: hendene plasseres på hoftene, kjeven strammes, fingrene trommer raskere.
Slik skaper du et godt inntrykk selv
For at kommunikasjonen skal være troverdig, må ord og kroppsspråk stemme overens. Sier du noe positivt med korsede armer og unnvikende blikk, føles det falskt. To ting hjelper deg:
- Vis trygghet. Stødig øyekontakt, et smil som når opp til øynene, åpne gester, og nikk for å oppmuntre samtalepartneren. Trygghet betyr ikke aggressivitet. Det betyr en balansert holdning der du er til stede.
- Bruk speiling. Når du kjenner noen godt, begynner du ubevisst å bevege deg og snakke på samme måte som dem. Denne speilingen kan du gjøre bevisst: match samtalepartnerens tempo, holdning og gester på en subtil måte. Det bygger empati og nærhet.
Neste steg
Å lese kroppsspråk er bare halve kommunikasjonen. Lær hvordan du praktiserer aktiv lytting for å virkelig forstå hva den andre personen sier, ikke bare hva kroppen viser. Og vil du bli bedre til å overbevise, forklarer artikkelen om etos, patos og logos hvordan retorikk fungerer i praksis.
Videoen er hentet fra kurset Bli en bedre kommunikator på Utdannet.no, der Patricia Wouters dekker kroppsspråk, aktiv lytting, retorikk og alt du trenger for å kommunisere med tydelighet og tillit.



