Du lager en formel i Excel. Den fungerer perfekt i første celle. Så drar du den nedover for å kopiere den til resten av radene, og plutselig gir alt feil svar. Problemet er nesten alltid det samme: en cellereferanse som burde stått stille, flyttet seg.
Løsningen er dollartegnet ($). Forstår du forskjellen mellom relativ og absolutt cellereferanse i Excel, slipper du denne frustrasjonen for godt.
Hvorfor formelen flytter seg
Når du kopierer en formel nedover, oppdaterer Excel automatisk cellereferansene. B2 blir B3, B3 blir B4. Det er som regel akkurat det du vil. Excel antar at du jobber rad for rad med samme logikk.
Men noen ganger peker formelen på en celle som ikke skal flytte seg. Tenk deg en prosentøkning som står i D2. Når du drar formelen ned, blir D2 til D3, D4, D5. Cellene er tomme. Og resultatet kollapser.
Dollartegn låser cellereferansen
Skriv $D$2 i stedet for D2, og cellen står stille uansett hvor du kopierer formelen. Dollartegnet foran D låser kolonnen. Dollartegnet foran 2 låser raden. Sammen låser de cellen helt.
Du trenger ikke skrive dollartegnene manuelt. Klikk på cellereferansen i formelen og trykk F4. Excel setter inn $D$2 for deg. Trykk F4 flere ganger for å veksle mellom variantene: $D$2 (helt låst), D$2 (bare raden låst), $D2 (bare kolonnen låst), og D2 (ingen lås). For de fleste situasjoner er $D$2 det du trenger.
Eksempel: prosentøkning for alle ansatte
Du har en liste over ansatte med årslønn i kolonne B. I celle D2 står prosentøkningen alle skal få: 3,4 %. Du vil beregne ny lønn for hver ansatt.
- Klikk på celle C2
- Skriv =(B2*$D$2)+B2
- Trykk Enter
- Dra formelen nedover til alle ansatte
Uten dollartegnene ville D2 blitt D3, D4, D5. Tomme celler. Med $D$2 peker alle formlene på den samme prosentcellen, mens B2 oppdateres til B3, B4, B5 som den skal. Det er hele poenget med cellereferanse i Excel: du bestemmer hva som skal flytte seg og hva som skal stå stille.
Når bruker du absolutt vs. relativ referanse?
Tommelfingerregel: bruk dollartegn når formelen peker på en «felles verdi» som alle radene skal bruke. En prosentsats, en valutakurs, en momssats, en fast kostnad. Hvis verdien er unik per rad, lar du referansen være relativ.
Alle ansatte skal ha samme prosentøkning? Lås prosentcellen med $D$2. Hver rad har sin egen pris? La referansen flytte seg som vanlig. Alle formler skal summere samme topptekst-rad? Lås bare raden med B$1.
Neste steg
Nå som du kan låse cellereferanser, kan du trygt kopiere formler nedover uten at de brekker. Bruk låste referanser i HVIS-funksjonen for å sammenligne mot en fast verdi, kombiner dem med SUMMER for å summere tall raskt, eller lær flere hurtigtaster som gjør formelarbeidet enda raskere.
Denne videoen er hentet fra kurset Microsoft Excel for nybegynnere på Utdannet.no. I det fulle kurset lærer du også formler, pivottabeller og diagrammer.
