Utdannets logo

Slik bruker du rare spørsmål til å åpne nye ideer

Vanlige spørsmål gir vanlige svar. Lær tre teknikker for å stille rare spørsmål som tvinger hjernen ut av det logiske sporet.

Publisert

Utdrag fra nettkurset «Kreativ skriving – idéutvikling»Av

Du står fast. Du stiller deg det samme spørsmålet du alltid stiller: hvordan skal jeg skrive om dette? Og du får det samme svaret du alltid får. Det vanlige spørsmålet gir vanlige svar. Hvis du vil ha en idé hjernen ikke har gitt deg før, må du stille et spørsmål hjernen ikke har fått før. Rare spørsmål er det enkleste verktøyet vi har for å bryte mønsteret.

Hvorfor rare spørsmål virker

Hjernen elsker trygghet. Når du spør om noe på samme måte du alltid har spurt, henter hjernen frem de samme svarene som forrige gang. Det er effektivt, men det er ikke kreativt. Kreativitet krever litt uro. Det krever spørsmål som forstyrrer, som ikke har et åpenbart svar, som tvinger hjernen til å koble ideer den vanligvis holder fra hverandre.

Når du stiller et rart spørsmål, hopper hjernen ut av det logiske sporet og inn i det kreative. Den begynner å spinne rundt et problem den ikke har sett før. Og det er i den uroligheten ideene oppstår.

Hva som gjør et spørsmål rart nok

Et rart spørsmål må være skikkelig rart. "Hvordan kan jeg skrive bedre?" er ikke rart. Det er vanlig. Sammenlign med "Hvordan ville teksten sett ut hvis jeg skrev den mens jeg var forelsket?" Det er rart. Det åpner et helt nytt sett av assosiasjoner og følelser.

Kreative spørsmål gjør tre ting på en gang.

  • De åpner uten å lukke. De har ikke ett riktig svar. De bare inviterer hjernen til å utforske.
  • De bryter logikken. "Hva hvis trær kunne sende e-post?" Du vet ikke svaret. Hjernen begynner å spinne på hva slags meldinger naturen faktisk sender.
  • De setter fantasien i arbeid. Rare spørsmål gir hjernen et nytt problem å leke med. Og det er leken som skaper originalitet.

Eksempler på rare spørsmål du kan stille

Disse spørsmålene fungerer som startpunkter. Ta et hvilket som helst tema og putt det inn.

  • Hva hvis det motsatte var sant?
  • Hvordan ville jeg forklart dette til en femåring?
  • Hva ville skjedd om dette var en filmtrailer?
  • Hva om emnet mitt hadde en stemme, hva ville det sagt?
  • Hva hvis jeg fjernet alt fornuftig og bare skrev det som føltes sant?
  • Hvordan ville ideen sett ut i et eventyr?
  • Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke kunne mislykkes?
  • Hva hvis dette var en sangtekst?

Disse spørsmålene er bare starten. Du kan finne langt rarere. Poenget er ikke å finne det riktige svaret, men å stille et spørsmål som vekker nysgjerrigheten din. Hvis du ikke kjenner litt motstand mot å besvare det, er det ikke rart nok.

Tre teknikker for å generere rare spørsmål

1. Snu påstanden på hodet

Ta en påstand du tror på, og snu den. "Barn lærer best når det er stille." Hva hvis barn lærer best når det er mye bråk rundt dem? Plutselig leter du etter forskning, eksempler og perspektiver du ellers ville oversett. "Digitalisering skaper stress." Hva hvis digitalisering skaper ro? Du tvinges til å se det du ellers ville ha tatt for gitt.

2. Forklar det for en femåring

Tving deg til å forenkle ekstremt. Når du fjerner fagspråk og kompliserte ord, ser du plutselig hva som er kjernen. Hvis du skriver om kognitiv dissonans, kan en forklaring til en femåring være "det er når hjernen sier én ting og hjertet sier noe annet". Den setningen kan bære en hel artikkel, mye bedre enn den vitenskapelige definisjonen.

3. Filmtrailermetoden

Tenk at ideen din skal bli en film. Hva ville vært traileren? Hva er det dramatiske vendepunktet? Hvem er hovedpersonen? Hva er konflikten? Hva er løftet til seeren? Når du tvinger ideen inn i traileren, må du destillere den til det essensielle. Det som blir igjen er det ideen virkelig handler om.

Et eksempel som viser kraften

Si temaet ditt er kjærlighet. Det er bredt og slitt. Tusenvis har skrevet om det. Prøv fem ville spørsmål uten å sensurere deg selv.

  • Hva hvis kjærlighet var et produkt man kunne abonnere på?
  • Hvordan ville kjærlighet sett ut som en app?
  • Hva hvis kjærlighet var forbudt?
  • Hvordan høres kjærlighet ut for en døv person?
  • Hva hvis du kunne se kjærlighet på røntgen?

Velg det spørsmålet som får deg til å tenke mest. Skriv fritt i fem minutter på det. Du vil oppdage en vinkel du aldri ville planlagt. Det er det rare spørsmålene gjør, de tvinger fantasien til å gå dit logikken aldri går.

Når du står helt fast

Når en idé føles flat og du ikke kommer videre, er rare spørsmål førstevalget. Stopp opp og spør: hva er det rareste spørsmålet jeg kan stille om dette akkurat nå? Skriv det ned. Skriv ned svaret, selv om svaret er "jeg vet ikke". Stille noen sekunder. Skriv det neste rare spørsmålet.

Etter ti minutter har du en liste med tjue spørsmål du aldri ville stilt under normale omstendigheter. Tre av dem vil være ubrukelige. Femten vil være interessante. To av dem vil bli til ferdig tekst. Sannsynligheten er på din side når du er villig til å være litt dum.

Rare spørsmål er ikke tull

Det er verktøy for å åpne dører til ideer du ikke visste fantes. Du må tørre å være nysgjerrig også når det føles dumt. Vær så dum du klarer. Det er da det kommer noe interessant. Kreativitet bor i ubehaget ved å ikke vite. Vanlige spørsmål gir trygghet. Rare spørsmål gir originale ideer.

Hvis du kombinerer rare spørsmål med andre teknikker, blir effekten enda sterkere. Perspektivbytte og vrenging av ideen bruker samme prinsipp på andre måter. Alle tre tvinger hjernen ut av det logiske sporet.

Hvor du går videre

Rare spørsmål åpner ideer. Når ideen er åpnet, må du fortsatt spisse den. Vinklingen som selger handler om å gjøre den ville ideen til en konkret retning. Evaluering av ideens potensial hjelper deg å se om den faktisk holder.

Vil du jobbe systematisk gjennom kreative teknikker som rare spørsmål, perspektivbytte, vri, vreng og lek med sansene, går Kreativ skriving av Heidi Mandal gjennom dem alle i en egen modul med praktiske skriveoppgaver du kan bruke på din egen idé.

Om kursholderen

Heidi Mandal kursholder hos Utdannet.no

Forfatter og lærer

Utgitt forfatter og bidragsyter til Store norske leksikon med over tjue års erfaring som lærer. Jobber som manuskonsulent og redaktør, og har hjulpet en rekke forfattere med å utvikle ideer, manus og bokprosjekter. Kombinerer pedagogisk innsikt med videreutdanning i markedsføringsledelse – forstår både skriveprosessen og hvordan bøker når ut til lesere. Brenner for skriving og tror alle har en historie som fortjener å bli fortalt.