Du har en erfaring som har formet deg. Du har kommet deg gjennom noe, eller du jobber fortsatt med det, og du tenker stadig at andre kunne hatt nytte av det du har lært. Det er ikke en bokidé til en selvhjelpsbok. Det er kjernen i en selvhjelpsbok. De mest troverdige bøkene i sjangeren er ikke skrevet fra toppen av et fjell. De er skrevet av folk som vet hvordan det føles å være i grøfta, og som har funnet veien opp.
Hva en selvhjelpsbok faktisk handler om
Selvhjelpsbøker handler ikke om å undervise. De handler om å dele. Leseren leter ikke etter en ekspert med fasiten. Hun leter etter en stemme som sier "jeg vet hvordan du har det, og dette hjelper meg". Det er relasjonen som selger boka, ikke autoriteten. Forfattere som glemmer det, skriver bøker som leses i tre kapitler og settes ned for godt.
En god selvhjelpsbok kan derfor bygges på to ting. Personlig erfaring, der du har gått langt nok i prosessen til å se mønstrene. Eller en metode du har testet ut og som faktisk fungerer. Det er det som gir leseren den ene tingen hun ikke kan google fram, en stemme som har vært der.
Tre ting forskningen sier om endring
Forskning på motivasjon viser at mennesker endrer atferd bare når de kjenner tre ting samtidig:
- Gjenkjennelse. "Dette er meg."
- Tro på endring. "Det går an."
- En konkret vei. "Slik gjør du det."
Det betyr at en god selvhjelpsbokidé må kombinere følelse, forståelse og verktøy. Hvis du bare har følelse, har du en bekjennelsesbok. Hvis du bare har verktøy, har du en oppskriftsbok. Hvis du har alle tre, har du en selvhjelpsbok som faktisk forandrer leseren.
Tre spørsmål som tester om ideen holder
Før du investerer to år i en selvhjelpsbok, sjekk om ideen din svarer ja på disse tre.
- Er temaet emosjonelt gjenkjennelig? Stress, skam, grensesetting, ensomhet, mestring. Ord som folk faktisk bærer på, ikke abstrakte fagbegreper.
- Har du en tydelig metode eller erfaring du kan formidle videre? Det trenger ikke være en oppskrift. Det kan være et tankesett, et prinsipp, en vei. Men det må være noe.
- Kan du formulere et løfte til leseren? "Etter å ha lest denne boka, vil du..." Hvis du kan fullføre setningen presist, har du en idé. Hvis du ikke kan, må du jobbe mer.
Eksempler som viser hvordan ideen formes
Si du har opplevd utbrenthet og fant veien tilbake uten store systemer, bare små, ærlige grep. Boka kan hete "Utbrent, men ikke utslettet, slik fant jeg tilbake til meg selv i små steg". Personlig erfaring, klar metode, tydelig løfte.
Eller du lever med ADHD og har lært å bygge et liv rundt fokus, ikke mot fokus. Boka kan hete "Fokuskaos, slik lærte jeg å leve godt med hodet mitt". Erfaring som har gått fra problem til mestring, og som kan formidles til andre i samme situasjon.
Det fine med selvhjelpssjangeren er at det du selv har slitt med, alltid er noe tusenvis av andre sliter med. Hvis du har tatt deg gjennom det, er det boka di å skrive.
Den vanligste fellen, og hvordan du unngår den
De fleste som skriver selvhjelp prøver å virke for perfekte. De skriver som en ekspert som har funnet fasiten. Resultatet blir distansert og upersonlig, og leseren legger boka ned etter førti sider.
Leseren lengter etter ærlighet. Ikke "jeg har alle svarene", men "jeg har vært der du er, og her er det som hjelper meg". Du skriver ikke for å vise hva du kan. Du skriver for å vise at du forstår. Når Brené Brown skriver om sårbarhet, gjør hun det fordi hun selv har slitt med det. Det er forskjellen på en selvhjelpsbok som varer og en som glemmes.
Slik finner du den rette ideen
Fem kilder gir deg ideer som faktisk har kraft.
- Egne erfaringer. Situasjoner du måtte endre noe for å komme deg videre. Det du selv har vokst gjennom.
- Gjentatte samtaler. Tema du stadig ender opp med å snakke med folk om. De spørsmålene andre kommer til deg for å få hjelp med.
- Jobberfaring. Mønstre du ser i andre menneskers utfordringer. Du har trolig opparbeidet visdom som andre ikke har.
- Samfunnstendenser. Hva strever folk med akkurat nå? Balanse, digital stress, grensesetting, mestring av usikkerhet.
- Motsetninger. Ting som virker selvmotsigende, men som fungerer. "Slipp kontrollen for å få kontroll." Den typen paradokser blir ofte til de sterkeste selvhjelpsbøkene.
Skriveøvelsen som låser ideen
Tenk på en vanskelig erfaring du har hatt. Skriv ned tre punkter, hva som hjalp deg videre. Skriv ett punkt på hva du skulle ønske noen hadde sagt til deg da du sto midt i det. Der har du kjernen til selvhjelpsboka. Erfaring som ble til læring, som ble til håp.
Når kjernen er på plass, må du teste at andre faktisk vil lese den. Slik tester du en bokidé før du skriver går gjennom hvordan du henter inn ærlige reaksjoner fra folk som faktisk er målgruppen.
Hvor du går videre
Selvhjelpsbok er én sjanger blant flere. Skriver du i flere format, finner du parallelle veiledninger for magasinartikler, faktabok og blogginnlegg og kronikker i samme subtopic.
Vil du jobbe gjennom selvhjelpsbokideen din med konkrete eksempler og en mal for hvordan du strukturerer kjernen, går Kreativ skriving av Heidi Mandal gjennom hva som skiller en selvhjelpsbok som varer fra en som glemmes, hvilke spørsmål du må stille deg, og hvordan du går fra erfaring til konsept.
