Portrettbildene blir uskarpe. Bakgrunnen er like skarp som personen, og ansiktet ser flatt ut. Du har prøvd å stille på blenderåpningen, men forskjellen er knapt synlig. Problemet er sjelden kameraet. Som regel handler det om noen få grep som til sammen utgjør hele forskjellen mellom et knips og et portrett du faktisk vil vise fram.
Brennvidde betyr mer enn du tror for portrettfotografering
Har du et 18-55mm kit-objektiv, har du allerede det du trenger for å ta gode portretter. Men du må bruke det riktig. Skru til 55mm, den lengste brennvidden. Her skjer magien. Vidvinkel (18mm) har så mye dybdeskarphet bygget inn at selv store endringer i blenderåpning knapt synes i bakgrunnen. Ved 55mm derimot merker du forskjellen umiddelbart. Bakgrunnen begynner å løse seg opp, og personen trer fram.
Grunnen er enkel: lengre brennvidde komprimerer perspektivet og gir grunnere dybdeskarphet ved samme f-tall. Det betyr at du ikke trenger et dyrt portrettobjektiv for å komme i gang. Du trenger bare å zoome inn.
Blenderåpning og uskarp bakgrunn
Når du står på 55mm, er neste steg å åpne blenderåpningen så mye objektivet tillater. Det betyr laveste f-tall, typisk f/5.6 på et kit-objektiv. Stor åpning slipper inn mest lys, men gir også den grunneste dybdeskarpheten. Resultatet er en skarp person mot en myk, uskarp bakgrunn.
Akkurat denne kombinasjonen, skarp forgrunn og uskarp bakgrunn, er det som gjør at betrakteren konsentrerer seg om personen i bildet. Et portrett der bakgrunnen er like skarp som ansiktet gjør at øyet vandrer. Du mister fokus på den du faktisk fotograferer. Tenk på det som en visuell prioritering: du forteller betrakteren hva som er hovedpersonen.
For å forsterke effekten kan du plassere personen et godt stykke foran bakgrunnen. Jo større avstand mellom motiv og bakgrunn, jo mer uskarphet får du. En person som står rett foran en murvegg gir lite separasjon. Flytt personen tre-fire meter ut fra veggen, og du får en helt annen dybdefølelse i bildet.
Fokus på øynene, alltid
Med grunn dybdeskarphet blir presisjon avgjørende. Skarphetssonen kan være bare noen centimeter dyp, og da holder det ikke å fokusere på nesen eller øret. Øynene må være skarpe. Det er der betrakteren ser først, og et portrett med uskarpe øyne føles umiddelbart feil, selv om resten av ansiktet er helt greit.
Bruk enkeltpunkts autofokus og plasser fokuspunktet rett på øyet nærmest kameraet. Har kameraet øyedeteksjon, bruk den. Mange nyere kameraer har denne funksjonen, og den gjør portrettfotografering betraktelig enklere. For en grundigere gjennomgang av fokusteknikker og autofokusinnstillinger, les artikkelen om fokus og autofokus.
Riktig eksponering av hud
Kameraets lysmåler prøver å gjøre alt gjennomsnittlig grått. Det fungerer fint i mange situasjoner, men ansikter er ikke gjennomsnittlig grå. Bruker du standardmåling, risikerer du at kameraet eksponerer for hele scenen og lar ansiktet bli for mørkt eller for lyst.
Bytt til spotmåling og mål lyset rett på ansiktet. Da prioriterer kameraet hudtonene. Legg gjerne til litt pluss eksponeringskompensasjon, kanskje +0,3 til +0,7, for å få hudtonene litt lysere og mer levende. Litt overeksponert hud ser bedre ut enn undereksponert.
Og her er noe mange nybegynnere sliter med å akseptere: hvis ansiktet er riktig eksponert, spiller det ingen rolle om bakgrunnen blir for lys. Bakgrunnen er der for å ramme inn personen, ikke for å konkurrere om oppmerksomheten. La den gjerne brenne ut litt hvis alternativet er et mørkt ansikt.
Stø kamerateknikk slår dyr utstyr
Her kommer den ubehagelige sannheten: 90 prosent av uskarpe portretter skyldes kameraristing, ikke feil fokus. Du tror autofokusen bommet, men i virkeligheten beveget du kameraet i det øyeblikket du trykket på utløseren. Spesielt ved lengre brennvidder som 55mm forsterkes selv den minste bevegelsen.
Holder du kameraet på frihånd, gjør dette:
- Venstre hånd under objektivet, ikke rundt det. Hånden skal bære vekten nedenfra.
- Høyre hånd på grepet, pekefingeren lett på utløseren.
- Albuene inn mot kroppen. Ikke la dem stikke ut til sidene som vinger.
- Stå med føttene i skulderbredde og vekten jevnt fordelt.
Denne posisjonen gir deg et stabilt fundament. Trekk pusten rolig inn, slipp halvveis ut, og trykk forsiktig på utløseren uten å rykke.
Stativ er ikke bare for landskapsbilder. Et stativ for portrettfotografering gir deg stabil innramming og frihet til å gå bort til personen for å justere hår, krage eller positur, og deretter gå tilbake til nøyaktig samme komposisjon. Du slipper å finne utsnitt på nytt for hvert bilde.
Sett det sammen
Før du tar neste portrett, gå gjennom denne sjekklisten:
- Zoom til lengste brennvidde (55mm på kit-objektivet).
- Åpne blenderåpningen til laveste f-tall.
- Plasser personen med god avstand til bakgrunnen.
- Bytt til spotmåling og mål på ansiktet.
- Legg til litt pluss eksponeringskompensasjon.
- Fokuser på øynene.
- Hold kameraet støtt, albuer inn, og trykk forsiktig.
Ingen av disse stegene krever dyrt utstyr. Alt handler om å bruke det du har på riktig måte. Forskjellen mellom et uinspirert bilde og et portrett med nerve ligger i disse små valgene.
I kurset Fotografering: Bli en bedre fotograf ser du disse teknikkene demonstrert i praksis. Der går vi gjennom brennviddevalg for ulike situasjoner, viser hvordan blenderåpning og spotmåling fungerer sammen, og tar deg med på reelle portrettøkter der du ser effekten av hvert grep. Vil du fordype deg enda mer i portrettfotografering, har vi også et eget portrettkurs der du lærer alt fra lyssetting til posering. For ytterligere inspirasjon anbefaler vi National Geographics tips om portrettfotografering.
