Du har stilt inn eksponeringen perfekt, komponert bildet akkurat som du vil ha det, og trykket ned utløseren. Men når du ser resultatet på skjermen, er fokus på helt feil sted. Øynene er uskarpe, bakgrunnen knivskarp. Det skjer fordi kameraet ikke visste hva du ville fokusere på. Autofokus er et kraftig verktøy, men bare hvis du forstår hvordan du styrer det.
AF og MF: to måter å fokusere på
De fleste kameraer har en bryter på objektivet eller kamerahuset som veksler mellom AF (autofokus) og MF (manuell fokus). I AF-modus gjør kameraet jobben for deg. I MF-modus vrir du selv på fokusringen til motivet er skarpt.
For det meste er autofokus det raskeste og mest presise valget. Men det finnes situasjoner der du bør bytte til manuell fokus. Fotograferer du gjennom tykt glass, for eksempel fra en utsiktsplattform i en skyskraper, vil autofokusen ofte låse seg på glasset i stedet for utsikten. Makrofotografering med minimal dybdeskarphet er et annet typisk eksempel. Og noen ganger "jakter" autofokusen frem og tilbake uten å finne motivet, spesielt i dårlig lys eller mot ensfargede flater. Da er manuell fokus enkleste utvei.
Fokuspunkter og hvorfor automatisk valg svikter
Når du ser gjennom søkeren, ser du en rekke små markører spredt utover bildet. Det er kameraets fokuspunkter. Hvert punkt kan brukes til å stille skarpt, og moderne kameraer kan ha alt fra 11 til over 5000 slike punkter.
Standardinnstillingen lar kameraet selv velge hvilket fokuspunkt som skal brukes. Problemet er at kameraet nesten alltid fokuserer på det som er nærmest. Har du en person som står bak et gjerde, fokuserer kameraet på gjerdet. Fotograferer du et portrett med hendene foran ansiktet, fokuserer det gjerne på fingrene i stedet for øynene.
Løsningen er å bytte til enkeltpunkts autofokus. Da velger du selv hvilket fokuspunkt som skal være aktivt, og flytter det dit du vil ha skarphet. På de fleste kameraer bruker du en liten joystick eller piltastene på baksiden for å flytte punktet rundt. Dette gir deg full kontroll over hva som blir skarpt, uten å gi slipp på hastigheten autofokusen gir deg.
Still eller i bevegelse: velg riktig fokusmodus
Kameraet har forskjellige autofokusmodi som passer til ulike situasjoner. På Canon heter de OneShot og AI Servo. På Nikon heter de AF-S (Single) og AF-C (Continuous). Andre merker har lignende inndelinger.
OneShot eller AF-S fokuserer én gang når du trykker utløseren halvveis ned. Fokus låses, og du kan ta bildet. Perfekt for stillestående motiver som portretter, landskap og arkitektur.
AI Servo eller AF-C holder fokus kontinuerlig så lenge du holder utløseren halvveis nede. Kameraet følger motivet og justerer fokus hele tiden. Dette er modusen du trenger for sport, barn som løper, dyr i bevegelse og alt annet som ikke holder seg i ro. Kombinerer du kontinuerlig autofokus med seriefotografering (burst/continuous drive), øker sjansen kraftig for at du treffer riktig i en hel serie med bilder. Du kan lese mer om å fange bevegelse i artikkelen om lukkertid.
Fokuser og komponer: en teknikk som fungerer
Senterpunktet i kameraet er som regel det raskeste og mest presise fokuspunktet. Grunnen er at det ofte er et kryssensor-punkt som registrerer kontrast i både horisontal og vertikal retning, mens de andre punktene bare leser i én retning.
Det gir opphav til en klassisk teknikk: fokuser-og-komponer. Du retter senterpunktet mot motivet du vil ha skarpt, trykker utløseren halvveis ned for å låse fokus, og vrir deretter kameraet for å komponere bildet slik du ønsker. Deretter trykker du utløseren helt ned.
Teknikken fungerer utmerket med stillestående motiver og stor blenderåpning der dybdeskarpheten er grunn. Vær likevel oppmerksom på at når du vrir kameraet, endrer du også fokusplanet litt. Ved f/1.4 på kort avstand kan denne lille forskyvningen flytte fokus bort fra øynene. Ved f/4 og vanlig portrrettavstand er det sjelden et problem.
AFL og bakknapp-fokus
De fleste kameraer har en knapp merket AF-L eller AFL (autofocus lock) på baksiden. Trykker du den, låses fokus på gjeldende avstand. Praktisk hvis du vil fokusere én gang og deretter ta flere bilder uten at kameraet refokuserer mellom hvert bilde.
Mange erfarne fotografer tar dette et steg videre og programmerer AFL-knappen til å aktivere autofokus i stedet for utløserknappen. Da fokuserer kameraet bare når du trykker bakknappen med tommelen, og utløseren tar bare bildet. Denne teknikken kalles bakknapp-fokus (back-button focus), og den gjør at du slipper å bytte mellom OneShot og AI Servo. Hold knappen inne for kontinuerlig fokus. Trykk én gang og slipp for enkeltfokus. Alt med samme oppsett.
Dynamisk autofokus for vanskelige motiver
Mellom enkeltpunkt og helautomatisk finnes det en mellomting: dynamisk AF. Du velger ett hovedpunkt, men kameraet bruker de omkringliggende punktene som hjelpere. Hvis motivet beveger seg litt bort fra hovedpunktet ditt, plukker nabopunktene det opp og holder fokus.
De fleste kameraer lar deg velge hvor mange hjelpepunkter du vil bruke, for eksempel 9, 21 eller 51 punkter rundt hovedpunktet. Få hjelpepunkter gir mer presisjon, mange gir bedre dekning. For en fugl i flukt trenger du mange. For en løper på en rett strekning holder færre.
Bildestabilisering: en bonus for skarpe bilder
Bildestabilisering er ikke det samme som fokus, men det påvirker skarpheten direkte. Nikon kaller det VR (Vibration Reduction), Canon kaller det IS (Image Stabilization). Funksjonen kompenserer for små rystelser når du holder kameraet i hendene.
Tommelregelen er enkel: ha stabilisering på når du fotograferer håndholdt, og av når kameraet står på stativ. På stativ kan stabiliseringen faktisk skape uskarphet fordi systemet prøver å kompensere for bevegelse som ikke finnes, og introduserer sin egen.
Gå fra teori til praksis
Den mest effektive måten å bli trygg på autofokus er å prøve i praksis. Sett kameraet i enkeltpunkts AF, flytt fokuspunktet bevisst, og se forskjellen det gjør. Prøv bakknapp-fokus i en uke, og du vil sannsynligvis aldri gå tilbake.
I kurset Fotografering: Bli en bedre fotograf får du se disse teknikkene i bruk, fra oppsett av fokusmodi og bakknapp-fokus til kombinasjonen av kontinuerlig autofokus og seriefotografering for action. Du lærer også hvordan dybdeskarphet og autofokussystemets oppbygging henger sammen, slik at du kan ta bevisste valg i stedet for å håpe kameraet gjetter riktig.
