Du skriver "skriv en artikkel om søkemotoroptimalisering" til Claude, får tilbake noe generisk og lærebokaktig, og starter en lang runde med "litt lengre, takk", "ny tittel", "avsnitt to liker jeg ikke". Tiden flyr mens du itererer deg fram til noe du kunne fått på første forsøk. Problemet er sjelden at Claude er dum. Det er som regel ordene du valgte.
Etter flere år med daglig bruk av store språkmodeller er den viktigste lærdommen denne: ordene du velger betyr mer for svaret enn du tror. Claude er trent til å være hjelpsom og behagelig å snakke med, så den plukker opp føringer i spørsmålet ditt, enten du la dem inn med vilje eller ikke, og former svaret etter dem.
Ledende prompter gir deg svaret du allerede ønsket
Det skal ikke mye til før Claude oppfatter en prompt som ledende. Skriver du "Er det en god idé å flytte kundemøtet til fredag?", er det lett for modellen å lese det som at du leter etter gode grunner til å flytte møtet. Da får du gode grunner.
En nøytral variant er like enkel: "Hva er fordeler og ulemper ved å flytte kundemøtet til fredag?" Forskjellen er liten å skrive, men stor i praksis. En nøytral prompt gir deg som regel et mer balansert svar enn en ledende.
Grunnen til at dette er lett å gå glipp av, er at Claude sjelden stiller kritiske motspørsmål. Den er ikke et menneske som kjenner deg og tenker "egentlig vil jeg fraråde deg dette". Den er en maskin som beregner det mest sannsynlige neste ordet. Stiller du et ledende spørsmål og får bekreftet det du håpet på, er det fristende å tenke "det var jo det jeg trodde", når modellen i virkeligheten bare prøvde å være hjelpsom. Bruk derfor Claude som en tenkende partner som belyser konsekvensene av en avgjørelse, ikke som en som tar avgjørelsen for deg.
RAKF-rammeverket gir deg en sjekkliste for en god prompt til Claude
Når du er misfornøyd med svaret og ikke vet hva som mangler, kan det hjelpe å ha en fast struktur å falle tilbake på. RAKF-rammeverket samler de viktigste grepene i fire deler: rolle, aksjon, kontekst og format.
Rolle gir Claude et perspektiv og et fagnivå å skrive fra. Tenk på det som å sette en hatt på modellen: "Du er en erfaren søkemotoroptimaliseringsspesialist som skriver for et norsk markedsføringsmagasin."
Aksjon er å si nøyaktig hva du vil ha gjort, ikke bare "skriv en artikkel", men "forklar de tre viktigste grepene en liten bedrift kan gjøre selv for å rangere høyere på Google".
Kontekst er rammene rundt oppgaven: "Leserne er småbedriftseiere uten teknisk bakgrunn, med begrenset budsjett." Det forteller Claude hvem den skriver for.
Format er hva du vil ha tilbake: rundt 600 ord, kort ingress, tre mellomtitler og en praktisk sjekkliste til slutt, gjerne i en uformell, men faglig tone. Her kan du også avgrense og fortelle hva du ikke vil ha, for eksempel "unngå uforklart sjargong og betalt annonsering". Det er et grep mange legger til først når de er misfornøyde med et utkast.
I praksis blir dette sjelden en mekanisk sjekkliste. Det er en intuitiv prosess du øver deg fram til, og RAKF er mest nyttig som en huskeliste når svaret ikke ble bra og du lurer på hva som mangler.
Lange prompter er helt greit
En vanlig misforståelse er at prompter bør være korte. Det stemmer ikke. Det er ingenting i veien med å gi Claude veldig mye kontekst, og ofte er det det smarteste du kan gjøre. Skal du ha hjelp til en oppgave du kan godt, så skriv ned alt du selv vet om situasjonen, og la modellen jobbe ut fra det.
Et grep folk overser, er at Claude kan forbedre prompten din for deg. Lim inn det opprinnelige forsøket, forklar hva du var fornøyd med og hva som manglet, og spør: "Gitt det jeg nettopp forklarte, hvordan ville du forbedret denne prompten for å få mer av det jeg ønsker og mindre av det jeg misliker?" Slik blir du bedre til å skrive prompter over tid. Vil du gå dypere i denne typen grep, viser 5 teknikker for å skrive bedre prompts deg flere konkrete metoder.
Vis Claude hva du vil ha, ikke bare forklar det
Noen ganger er det mer effektivt å vise enn å forklare. I stedet for å bruke lang tid på den perfekte prompten kan du skrive en grei prompt og heller gi Claude eksempler på hva du er ute etter. Det finnes tre teknikker å kjenne til.
Zero shot er en prompt uten eksempler. Det fungerer utmerket for enkle oppgaver Claude allerede kan godt, som "oversett denne setningen til engelsk". Da trenger den ingen eksempler.
One shot er prompt pluss ett eksempel som illustrerer det du vil ha. Skriv "skriv en artikkel om søkemotoroptimalisering, etterlign skrivemåten i følgende magasin" og lim inn en tekst. Da plukker Claude opp stil og tone, selv om selve prompten ikke er perfekt.
Few shot er det samme med flere eksempler. Jo mer konsistent stil du vil ha, desto mer hjelper det å vise flere prøver på hva som er bra.
Det finnes med andre ord mange veier til mål. Noen ganger lønner det seg å bygge én gjennomtenkt prompt, andre ganger er det raskere å skrive noe greit og iterere seg fram sammen med Claude. Vil du forstå tankegangen bak hele feltet, gir hva er prompt engineering deg et godt grunnlag, og er du ny til verktøyet, starter kom i gang med Claude helt fra begynnelsen.
Denne videoen er hentet fra kurset Claude – komplett guide på Utdannet.no. I det fulle kurset går vi gjennom prompt-teknikker i praksis, hvordan du unngår ledende formuleringer i ekte arbeidsoppgaver, og hvordan du bruker RAKF-rammeverket til å få bedre svar uansett hva du jobber med.
