Du scroller gjennom TikTok og ser en jente som snakker om hudkremen sin. Hun står på badet, lyset kommer fra vinduet, og hun forteller hvorfor hun byttet merke. Det føles som et tips fra en venninne. Så dukker ordet «Sponset» opp i hjørnet. Videoen er bestilt av merkevaren, og hun som laget den, fikk betalt for jobben. Det er UGC.
UGC står for user generated content, brukergenerert innhold på norsk. Opprinnelig betydde det innhold som vanlige kunder lager av seg selv. I dag er det også et yrke: UGC-kreatører lager planlagte videoer for bedrifter, som bedriften publiserer på sine egne kanaler eller bruker i annonser. Kreatøren trenger ingen stor følgerskare, for videoen legges sjelden ut på kreatørens egen profil.
Hvorfor bedrifter kjøper UGC
En god UGC-video føles mer som en anbefaling fra en person enn som reklame. Det er hele poenget, og det er der mange nybegynnere bommer: de lager en hjemmelaget reklamefilm i stedet for noe som ligner på en ekte kundes video. Når det treffer, gir UGC bedriften tre ting en vanlig reklamefilm sjelden gir. Seerne kjenner seg igjen i personen og stoler mer på det som blir sagt. Produktet vises i bruk, ikke bare på et produktbilde. Og videoen glir inn i feeden blant alt annet folk ser på, i stedet for å skille seg ut som annonse.
Bedrifter trenger dessuten nytt innhold hele tiden. Samme annonse kan ikke gå i måneder før folk slutter å legge merke til den, og en UGC-video koster langt mindre enn en profesjonell produksjon.
Tips: Den viktigste setningen å ha i bakhodet gjennom alt du lager: UGC skal føles som en ekte anbefaling, ikke som en reklamefilm.
Typer UGC-innhold
De vanligste formatene er anmeldelser, unboxing, «bli med meg»-videoer der produktet brukes i hverdagen, historiefortelling og små sketsjer. Når det gjelder produksjonsnivå, går skillet mellom tre retninger. Autentisk UGC filmes enkelt med mobilen i dagslys og føles som en video fra en venn. High-end UGC bruker bedre lys, kanskje en makrolinse og mer avansert redigering, men holder den personlige vinklingen. Den tredje retningen er at kreatøren drifter en egen konto for merkevaren med høyt volum, gjerne 20 til 30 korte videoer i måneden. Mange kreatører havner et sted midt imellom. Felles for alle typene er at ingenting er tilfeldig: hver video har en hook, et budskap og en oppfordring til slutt.
Fra første video til betalende kunder
Veien inn i yrket følger en fast rekkefølge. Først finner du ut hvilke produkter du passer til, ut fra alder, livssituasjon, interesser og hvor du bor. Så lager du tre testvideoer med produkter du allerede har hjemme, skriver manus, filmer og redigerer. Videoene samler du i en portefølje som viser hvem du er, hva du lager og hva det koster. Derfra handler det om å bli synlig og å finne kunder, enten gjennom UGC-plattformer, en egen profil i sosiale medier eller ved å kontakte bedrifter direkte.
UGC som egen bedrift
En UGC-kreatør er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at du ikke bare lager videoer. Du setter priser og lager pakker, sender tilbud, skriver avtaler om bruksrett, leverer etter en fast prosess og fakturerer. Det er her de fleste faller fra, og det er også her lønnsomheten avgjøres. En pris som dekker ferie, pensjon og utstyr, en avtale som sier hvor lenge bedriften kan bruke videoen, og en leveranse som gjør kunden fornøyd nok til å bestille igjen, er forskjellen på en hobby og en inntekt.
Fra artikler til nettkurs
Innholdet her bygger på kurset Bli en UGC-kreatør – komplett guide med Lilia Lanner, som jobber som UGC-kreatør på fulltid. Du følger én video fra idé og manus til filming og redigering, bygger porteføljen din i Canva, og får maler for prising, tilbud, forhandling og leveranse. Vil du lære mer om redigering på mobilen, viser Capcut – Reels til Instagram og Tiktok hvordan, og skal du drive for deg selv, gir Frilansing – bli din egen sjef deg grunnlaget.
