SQL (Structured Query Language) og NoSQL (Not Only SQL) er to forskjellige typer databasesystemer som brukes til å lagre og organisere data. Den viktigste forskjellen mellom dem er hvordan de strukturerer og håndterer data. SQL-databaser er relasjonsdatabaser, noe som betyr at de organiserer data i tabeller med rader og kolonner, og bruker strukturerte spørringer for å hente data. Dette gjør dem svært gode til komplekse spørringer og transaksjoner. Eksempler på SQL-database tilbydere er MySQL, PostgreSQL, og Microsoft SQL Server.
NoSQL-databaser, derimot, er mer fleksible når det gjelder datastruktur. De kan lagre data som dokumenter, nøkkel-verdi-par, grafer eller kolonner, noe som gjør dem bedre egnet for ustrukturert data og store mengder data som kan endre seg raskt. Dette gjør dem til et godt valg for applikasjoner som trenger høy ytelse og skalerbarhet. Eksempler på NoSQL-database tilbydere er MongoDB, Cassandra, og Redis.
Kort sagt, velger man SQL-databaser for strukturerte data og komplekse spørringer, mens NoSQL-databaser er best for fleksibilitet og håndtering av store, varierende datamengder.