Du skriver inn vg.no i nettleseren og trykker Enter. Et halvt sekund senere er hele forsiden lastet inn med bilder, overskrifter og videoer. Det virker umiddelbart, men bak kulissene skjer det hundrevis av operasjoner. Datamaskinen din finner riktig server, bryter opp forespørselen i pakker, sender dem gjennom ulike ruter på tvers av internett, og setter alt sammen igjen i andre enden. For å forstå hvordan fungerer internett, trenger du å kjenne tre ting: TCP/IP, IP-adresser og DNS.
TCP/IP: slik sendes data over internett
Når du laster en nettside, sendes ikke innholdet som en stor klump. TCP (Transmission Control Protocol) bryter meldingen ned i mange små pakker. Hver pakke inneholder en bit av dataen, pluss informasjon om hvilken rekkefølge den hører til i. Tenk på det som å sende en bok side for side i separate konvolutter, der hver konvolutt er nummerert.
IP (Internet Protocol) er adresseringssystemet. Det sørger for at hver pakke vet hvor den skal. Sammen utgjør TCP og IP ryggraden i all kommunikasjon på internett. TCP deler opp og setter sammen, IP sørger for at pakkene finner veien.
Det smarte er at pakkene ikke trenger å ta samme rute. Hvis én vei er overbelastet, kan pakke nummer 14 ta en helt annen rute enn pakke nummer 13. Noen pakker kan gå via Sverige, andre via Danmark. De finner den raskeste veien uavhengig av hverandre. Når alle pakkene har kommet frem, setter TCP dem sammen igjen i riktig rekkefølge. Du merker ingenting av dette. Nettleseren din viser bare den ferdige nettsiden.
Denne arkitekturen gjør internett robust. Hvis ett knutepunkt i nettverket går ned, finner pakkene en alternativ rute. Det er en av grunnene til at internett sjelden "går ned" fullstendig. Individuelle nettsider kan bli utilgjengelige, men selve nettverket fortsetter å fungere.
IP-adresser: internettets telefonnummer
Hver enhet som er koblet til internett har en IP-adresse. Det er en unik tallkombinasjon som fungerer som en digital adresse. For eksempel har VGs server IP-adressen 195.88.55.16. Når du besøker vg.no, er det egentlig denne adressen datamaskinen din snakker med.
IP-adresser finnes i to versjoner. IPv4 bruker fire tallgrupper separert med punktum, som 192.168.1.1. IPv6 er nyere og bruker et lengre format med bokstaver og tall for å dekke det enorme antallet enheter som kobles til nettet i dag. Begge gjør samme jobb: de identifiserer hvem som snakker med hvem. Cloudflare har en god forklaring på forskjellene mellom IPv4 og IPv6.
Du trenger heldigvis ikke å huske IP-adresser. Det er her DNS kommer inn.
Hvordan DNS oversetter domenenavn til IP-adresser
DNS (Domain Name System) er internettets telefonkatalog. Når du skriver vg.no i nettleseren, sender datamaskinen din en forespørsel til en DNS-server som slår opp domenenavnet og returnerer IP-adressen det tilhører. Nettleseren din bruker så denne adressen til å kontakte riktig server.
Prosessen fungerer slik:
- Du skriver vg.no i nettleseren.
- Datamaskinen spør en DNS-server: "Hvilken IP-adresse hører til vg.no?"
- DNS-serveren svarer: "195.88.55.16".
- Nettleseren kobler seg til 195.88.55.16 og henter nettsiden.
Uten DNS måtte du husket IP-adressen til hver nettside du ville besøke. DNS gjør internett brukervennlig ved å la deg bruke lesbare navn i stedet for tallrekker.
DNS-servere er organisert i et hierarki. Datamaskinen din spør først en lokal DNS-server (typisk hos internettleverandøren din). Hvis den ikke har svaret, spør den videre oppover til en rotserver som vet hvilken server som er ansvarlig for .no-domener, som igjen vet hvor vg.no peker. Svaret lagres lokalt en stund (caches), slik at neste gang du besøker vg.no, slipper hele oppslaget å gjøres på nytt.
Hva skjer når DNS peker feil?
Fordi DNS kobler domenenavn til IP-adresser, kan feil i DNS-oppføringer sende brukere til helt feil sted. Et kjent eksempel er da noen ved en feil endret DNS-oppføringen for Googles brasilianske domene. Plutselig pekte google.com.br til en annen server, og millioner av brukere ble sendt til feil nettside. Det tok timer å rette opp feilen.
Dette viser hvor kritisk DNS er for at internett fungerer som forventet. En feil i en DNS-oppføring kan ta ned en hel tjeneste, selv om serveren den egentlig peker til fungerer helt fint.
Fra forespørsel til ferdig nettside
Hele prosessen for å laste en nettside ser slik ut i praksis. Du skriver en URL i nettleseren. DNS oversetter domenenavnet til en IP-adresse. Nettleseren sender en forespørsel til serveren på den adressen. Serveren svarer med HTML-koden for nettsiden, delt opp i pakker via TCP/IP. Pakkene finner veien gjennom internett, potensielt via ulike ruter. Nettleseren din mottar pakkene, setter dem sammen, og viser nettsiden.
Alt dette skjer på brøkdelen av et sekund. Tusenvis av pakker finner veien gjennom et globalt nettverk av servere, rutere og kabler, og ender opp nøyaktig der de skal. Det er TCP/IP og DNS som gjør dette mulig.
Neste steg
Nå som du vet hvordan internett fungerer, er neste steg å forstå hva som faktisk sendes mellom server og nettleser. I artikkelen om oppbygningen av et HTML-dokument ser du strukturen i koden som serveren sender tilbake. Vil du ha en bredere oversikt over HTML som språk, kan du starte med hovedsiden for HTML.
Denne artikkelen bygger på en videoleksjon fra HTML-kurset på Utdannet.no. I kurset lærer du hele flyten fra hvordan internett fungerer, gjennom HTML-syntaks, til å bygge komplette nettsider med tekst, bilder, tabeller og skjema.
