Du har lest om treaktsmodellen, heltehistorien og Save the Cat, og hver av dem har 12 eller 15 deler du skal huske på. Det er masete. Du trenger noe enklere som lar deg sjekke om historien din fungerer i sin kjerne. Story Spine er kanskje den enkleste plottemetoden som finnes. Seks setninger, og du vet om historien holder eller faller fra hverandre.
Hvor metoden kommer fra
Story Spine er utviklet av Ken Adams, en improvisasjonsinstruktør og dramatiker. Han skapte metoden på 1990-tallet som verktøy for impro-skuespillere som måtte bygge historier spontant på scenen. Den måtte være så enkel at de kunne huske den under press. Den måtte produsere en historie som hang sammen, hver gang.
Pixar, det berømte animasjonsstudioet, bruker en versjon av Story Spine når de utvikler filmene sine. Emma Coats, tidligere story artist hos Pixar, delte modellen som en av studioets 22 regler for historiefortelling i 2011, og den spredte seg viralt.
De seks setningene
Story Spine bygger på faste setningsstrukturer. Du fyller inn ord på de tomme plassene, og du har en historie.
- Once upon a time. Det var en gang...
- Every day. Hver dag...
- Until one day. Helt til en dag...
- Because of that. På grunn av det... (gjenta så mange ganger du trenger)
- Until finally. Til slutt...
- And ever since then. Og siden den gang...
Det er det hele. Seks setninger. Du kan plotte en hel roman på en kvart time. Du kan også teste om en idé fungerer før du investerer en time mer i den.
Hva hver setning faktisk gjør
Once upon a time etablerer verden og hovedkarakteren. Hvem er de, hvor lever de. "Det var en gang en ung fisker som bodde i en liten landsby ved havet." Eller mer moderne: "Det var en gang en alenemor som jobbet to jobber for å få endene til å møtes."
Every day viser det normale. Rutinen, status quo. "Hver dag rodde han ut på havet for å fiske, men fanget aldri nok til å livnære seg." Setningen er viktig fordi vi må forstå det normale for å forstå når det forandrer seg.
Until one day er katalysatoren. Hendelsen som snur alt. "Helt til en dag da han fanget en magisk fisk som lovet ham tre ønsker om han slapp den fri." Nå må hovedpersonen handle.
Because of that er det geniale med Story Spine. Du gjentar denne setningen så mange ganger du trenger. Hver konsekvens leder til neste. "På grunn av det ønsket han seg rikdom. På grunn av det ble han kjent i landsbyen. På grunn av det mistet han sine gamle venner." Historien bygger seg selv.
Until finally er klimakset, det endelige oppgjøret. "Til slutt innså han at rikdom ikke gjorde ham lykkelig, og brukte siste ønsket på å gjøre alt som det var før."
And ever since then viser den nye normalen. "Og siden den gang har han fisket hver dag som før, men setter pris på vennene sine."
Hvorfor enkelheten er en superkraft
Komplekse plottmodeller har sin plass, men de har også en bivirkning. De lar deg gjemme dårlig historie bak detaljer. Story Spine tvinger deg til å vise om historien fungerer i sin enkleste form. Hvis ikke, fungerer den heller ikke i sin komplekse form. Du har bare gjemt problemet bedre.
Det er derfor erfarne forfattere bruker Story Spine selv om de allerede behersker mer avanserte metoder. De bruker den som diagnostisk verktøy. Skriver de en setning som heter "because of that, ingenting skjer", har de et plot-hull å fikse. Hvis "until finally" føles tilfeldig, har de en svak slutt.
Story Spine sammenlignet med andre metoder
Du har sett at de fleste plottmetoder bygger på samme grunnstruktur. Treaktsmodellen er Aristoteles fra 2000 år tilbake. Heltehistorien er Joseph Campbell. Save the Cat er Blake Snyder. Snowflake er Randy Ingermanson.
Story Spine er på et vis treaktsmodellen destillert til sin enkleste kjerne. Setning 1 og 2 er akt 1. Setning 3 og 4 er akt 2. Setning 5 og 6 er akt 3. Hvis du klarer å fylle inn alle seks setninger og det henger sammen, har du grunnstrukturen som de andre metodene bare gir deg flere detaljer rundt.
Slik bruker du metoden i praksis
To måter å bruke Story Spine på. Som første utkast for en ny idé, der du tester om kjernen holder. Eller som diagnoseverktøy for et eksisterende plott, der du sjekker om hver setning faktisk fungerer.
Sett deg ned med en idé du har og fyll inn de seks setningene. Bruk fem minutter. Du vil oppdage at det er én setning som er vanskelig å skrive. Det er der historien din mangler noe. Hvis "until one day" er svak, har du en flat katalysator. Hvis "because of that" bare kommer én gang, har du en kort midtdel som vil hange. Hvis "until finally" føles påklistret, har du et klimaks som ikke vokser organisk ut av plottet.
Når metoden ikke er nok
Story Spine er fantastisk for å sjekke kjernen, men den gir deg ikke detaljerte scener eller utfoldete karakterer. Når kjernen sitter, må du fortsette med Save the Cat eller Snowflake for å detaljere ut. Story Spine er fundamentet, ikke huset.
For kompleksere historier med flere parallelle plottlinjer, må du i tillegg jobbe med subplott. Story Spine plotter ett spor om gangen, og bøker med flere spor må plottes som flere Story Spines som krysser hverandre.
Hvor du går videre
Story Spine er en av flere plottmetoder du kan bruke. Hver har sin styrke. Skrivehåndverk tar deg videre til selve skrivingen når plottet sitter.
Vil du jobbe gjennom Story Spine med konkrete eksempler fra Pixar-filmer og praktiske skriveoppgaver, går Plotting og historieutvikling av Heidi Mandal gjennom metoden i fem leksjoner, inkludert analyse av kjente filmer som bruker den, og hvordan du kombinerer Story Spine med mer detaljerte metoder.
