Claude Code har laget en plan. Den fyller hele høyre side av skjermen, er skrevet på engelsk i teknisk stil, og du er fristet til å bare trykke godkjenn og se hva som skjer. Ikke gjør det. Planen er det beste tidspunktet i hele arbeidsflyten til å oppdage at Claude har misforstått, og det er mye billigere å rette kursen nå enn etter tjue endrede filer.
Planmodus lar Claude undersøke og planlegge uten å skrive kode. Denne artikkelen viser hvordan du får en plan du faktisk kan vurdere, hvordan du leser den, og når en oppgave i det hele tatt trenger en plan.
Be Claude spørre før den planlegger
I kurset er oppgaven å la lånere reservere en bok når alle eksemplarer er utlånt. Det er en vag oppgave, så kursholderen legger til én setning: «Før du lager plan, undersøk prosjektet og still meg spørsmål om viktige valg eller detaljer som bør avklares.» Så bytter han til Plan, og senker tenkenivået til high for å spare litt tid og tokens.
Claude kommer tilbake med fire spørsmål: hva skal skje når et eksemplar leveres inn og noen står i kø, hvilke sider skal endres, hvilke regler gjelder (kan låneren avbestille selv, én reservasjon per person per bok, kan du reservere en bok du allerede har ute), og skal en bok kunne reserveres når den er tilgjengelig? Hvert spørsmål kommer med Claudes anbefaling, og du velger. Først etter det lages planen.
Fire valg når planen er klar
- Ja, med automatisk godkjenning. Claude bygger etter planen og spør lite underveis.
- Ja, men godkjenn hver redigering manuelt.
- Nei, planlegg videre. Vinduet lukkes, og du fortsetter samtalen.
- Beskriv hva du vil justere rett i planvinduet, hvis du allerede vet det.
Slik leser du en plan du ikke forstår
Planer er ofte veldig tekniske, skrevet i en Claude-aktig stil, og lange. En relativt enkel funksjon kan se overveldende ut. Kursholderens triks er å hente inn en nøytral leser:
- Kopier hele planen.
- Åpne en ny Claude Code-økt med en sterk modell.
- Lim inn planen og be om en forklaring: «Forklar denne planen som en utvikler ville forklart den til en prosjektleder som ikke er utvikler, men har god teknisk kompetanse.»
- Still oppfølgingsspørsmål, og spør gjerne rett ut: «Synes du dette er en god plan?»
Den nye økten har ikke laget planen selv, så svaret blir mer nøytralt enn hvis du spør økten som skrev den. I kurset kom forklaringen tilbake som «i dag stopper det opp når alle eksemplarer er utlånt, vi innfører en venteliste per boktittel», og da var det lett å avgjøre at retningen var riktig.
Tips: En detaljert plan er så konkret at du kan gi den til en svakere modell og si «bygg dette». Planlegg med Opus, gjennomfør med Sonnet, og spar tokens der de ikke gjør nytte.
Godkjenn, og grip inn hvis du glemte noe
Sier du ja med automatisk godkjenning, forsvinner planen, og modusen bytter til Rediger automatisk. Kommer du på noe du glemte mens Claude jobber, trykker du Escape. Det står «interrupted», ikke avbrutt for godt. Du skriver beskjeden din, Claude leser den, justerer og fortsetter med hovedoppgaven. Trykket du Escape ved et uhell, skriver du bare «fortsett».
Hvor mye planlegging trenger oppgaven?
Ikke alt trenger en plan. Kursholderens tommelfingerregel, fra liten til veldig stor oppgave:
- Liten: nesten aldri plan. Det går raskere å bare gjøre det, og korrigere hvis det ble feil.
- Medium: som regel ingen plan. Utfør og juster i etterkant.
- Stor: plan, og gjerne en annen økt som vurderer planen før du starter.
- Veldig stor: plan, og be Claude dele arbeidet i mindre steg med stopp mellom hvert, slik at du kan vurdere underveis.
For de veldig store oppgavene er det verdt å be om oppdelingen eksplisitt, allerede i prompten: «Del arbeidet i selvstendige steg som kan committes hver for seg, og stopp etter hvert steg så jeg kan teste før du går videre.» Da blir hvert steg en liten oppgave med sin egen runde med sjekk, og du oppdager en feil retning etter tjue minutter i stedet for etter to timer. Planen kan også lagres som en fil i prosjektet, slik at neste økt vet hvilket steg dere er kommet til.
Jo større oppgaven er, desto flere kontrollpunkter vil du ha. En plan er ikke en fasit. Det er Claudes forslag til hvordan oppgaven bør løses, og det er du som tar stilling til om retningen er riktig.
Neste steg
Planmodus er én av fire moduser, og Slik velger du riktig modus i Claude Code viser hvordan de andre tre skiller seg. Går Claude i feil retning etter at planen er godkjent, er Slik stopper, korrigerer og spoler du tilbake i Claude Code neste artikkel. Og skal en stor plan leve over flere dager, viser Slik bevarer du kunnskap mellom økter i Claude Code hvordan du lagrer den i prosjektet.
Denne videoen er hentet fra kurset Claude Code – komplett guide på Utdannet.no. I det fulle kurset følger du reservasjonsfunksjonen fra spørsmål via plan til ferdig resultat, og ser hvordan planen forklares, godkjennes og avbrytes underveis.
