Du og Claude Code brukte to timer på å bli enige om hvordan søkefunksjonen skal virke: hva som er søkbart, hvem som får se hva, hvordan æ, ø og å skal håndteres. Så ble det kveld. Neste morgen starter du en ny økt, og alt er borte. Ikke fordi noe er ødelagt, men fordi kunnskapen bare fantes i en samtale.
Claude Code har tre steder kunnskap kan leve mellom økter: CLAUDE.md, mappen docs, og Claudes eget minne. De gjør forskjellige jobber, og poenget er ikke å legge alt på ett sted, men å lagre kunnskapen der den passer best.
Gi en del av kodebasen sin egen CLAUDE.md
Rotfilen CLAUDE.md lastes ved oppstart. Men admin-området i et prosjekt har gjerne egne komponenter og mønstre som ikke angår resten, og de trenger ikke ligge i konteksten hele tiden. Løsningen er en CLAUDE.md inne i admin-mappen. Den lastes først når Claude begynner å jobbe der. I kurset lages den slik:
- Start en ny økt.
- Skriv: «Opprett en CLAUDE.md-fil i mappen admin. Utforsk mappen og legg inn informasjon som hjelper deg med å gjenbruke eksisterende admin-komponenter og følge mønstrene som allerede brukes der.»
- Les resultatet. Det skal være informasjon Claude har nytte av hver gang den jobber i admin, ikke en beskrivelse av alt som ligger der.
Bruk docs til det som skal vare
Kursholderen har en mappe som heter docs, og den er for langvarig kontekst: større planer, spesifikasjoner og beslutninger som skal brukes på tvers av flere arbeidsøkter. Mappen har sin egen CLAUDE.md med korte regler, som Claude lager på bestilling:
- Beskrivende filnavn på norsk, som tema-spek.md eller tema-plan.md.
- Oppdater en eksisterende fil som dekker samme tema, i stedet for å lage duplikater.
- En spek beskriver hva som skal bygges: krav, valg, edge cases og teknisk kontekst. En plan beskriver hvordan.
- Skriv dokumentene slik at en ny Claude Code-økt forstår dem uten samtalehistorikken.
- Ikke legg inn informasjon som enkelt kan hentes fra kodebasen når det trengs.
Kortlevd notatarbeid hører ikke hjemme der. Det er en mappe for det du vil finne igjen om to uker.
To måter å bruke docs på
På slutten av en lang økt. Underveis dukker det opp ideer til hvordan dette kan tas videre, og du vil ikke bygge alt nå. Si til Claude: «Ta mine beste ideer, legg gjerne til dine egne, og opprett en fil i docs så jeg kan komme tilbake til dette senere.»
I starten av et stort prosjekt. Du lager en lang plan i flere steg, og gjør ett steg om dagen, med verifisering mellom hvert. Be Claude markere stegene som fullført etter hvert, så vet neste økt at dere er på steg tre av fem.
Eksempel: en spek Claude kan bygge fra alene
I kurset bestilles en spesifikasjon for globalt søk: et søkefelt i headeren og en søkeside med treff på tvers av bøker, personer, lån og reservasjoner. Ingen kode ennå. Prompten ber Claude ta en runde i prosjektet først, velge i stedet for å ramse opp alternativer, og ta stilling til hva som er søkbart, hvem som får se hva (en låner skal ikke kunne søke opp andre folk), hvor smart søket skal være (delord, æøå, ISBN, flere ord), og hva som skjer ved tomt søk, null treff og ett treff.
Resultatet er filen sok-spek.md i docs. Neste dag åpner du en ny økt, skriver en alfakrøll etterfulgt av «søk», velger filen og sier «start og bygg dette». Konteksten ligger i prosjektet, ikke i gårsdagens samtale.
Tips: Alfakrøll etterfulgt av «spek» eller «plan» lister alle spesifikasjoner og planer i kodebasen. Da finner du igjen dokumentet uten å huske navnet.
Claudes eget minne
I tillegg til det du skriver, har Claude Code et eget minne, kalt auto memory. Forskjellen er viktig: CLAUDE.md er noe du bevisst skriver og styrer. Auto memory er informasjon Claude selv velger å huske mellom økter. Kommandoen /memory viser om det er slått på, og lister alle instruksjonskildene som lastes: CLAUDE.md fra roten eller .claude, filer den importerer, og eventuelle brukerinstruksjoner.
Derfra kan du åpne minnemappen og se hva Claude har lagret. I kurset lå det blant annet en fil kalt «feedback no em dash», der Claude hadde notert at kursholderen foretrekker komma og punktum fremfor tankestrek i tekst, med en forklaring på hvorfor og hvordan det skal brukes. Det hadde han sagt så mange ganger at Claude bestemte seg for å huske det.
Obs: På Windows virket ikke knappen for å åpne minnemappen da kurset ble spilt inn. Mappen ligger under din brukermappe, i .claude, projects, prosjektets mappe og så memory. På Mac fungerer knappen.
Tre steder, én regel
CLAUDE.md for instruksjoner og prosjektkunnskap Claude skal ha med seg når de er relevante. Docs for planer, spesifikasjoner og beslutninger dere henter inn ved behov. Auto memory for det Claude selv velger å huske om hvordan du jobber. Lagre kunnskapen der den passer, så får Claude riktig kontekst når den faktisk trenger den.
Neste steg
Grunnlaget for rotfilen, med /init, plassering og CLAUDE.local.md, får du i Slik skriver du en god CLAUDE.md til Claude Code. Instruksjoner som bare gjelder bestemte filer kan også legges i rules, se Slik bruker du rules i Claude Code. Og bruker du Claude i nettleseren, fungerer minnet der på en annen måte, som Slik fungerer minne i Claude forklarer.
Denne videoen er hentet fra kurset Claude Code – komplett guide på Utdannet.no. I det fulle kurset lager du CLAUDE.md for admin og docs, bestiller søkespesifikasjonen og ser inn i Claudes minnemappe på kursholderens egen maskin.
